Tankekart – en veiviser til struktur og kreativitet

De fleste tidsstyringsverktøy har fokus på struktur og hjelper brukerne å gjøre informasjonsstrømmen lineær. Men mange mener at viktige kvaliteter, som kreativitet og visuelle hjelpemidler, forsvinner når du putter noe inn i en liste. Alternativet, mener de, er tankekart.

For 20 år siden var tankekart, eller mind mapping som mange vil kjenne det som, en metode for spesielt interesserte. Det var ofte studenter som brukte denne teknikken for å ta notater på forelesninger eller oppsummere bøker. Arbeidet involverte ofte en stor A3-blokk og et stort antall penner med forskjellige farger og tykkelser.

Men det var den gangen. I dag er tankekart og mind mapping-metoden for lengst akseptert som et kraftig strukturverktøy.  Metoden brukes i kreative prosesser, til prosjektstyring og for å organisere omfattende mengder informasjon. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Flere tilgjengelige verktøy
En viktig årsak er rett og slett tilgjengelighet. A3-blogger og 12 tusjer er ikke spesielt praktisk i møtesammenheng. Det er derimot den floraen av forskjellige databaserte mind mapping-løsninger som har blitt utviklet de siste 10 årene. Det finnes alt fra enkle, hjemmelagde varianter, til omfattende programmer med databaseintegrasjon og samarbeidsfunksjonalitet.

En annen viktig pådriver er at de største løsningene når er tilgjengelige uavhengig av operativsystem og plattform eller hvilket kommunikasjonsverktøy du har for hånden akkurat der og da. Det tankekartet du lager på PCen om morgenen kan du hente frem på iPaden rundt lunsj for å gjøre noen siste endringer før du viser det frem på telefonen i et møte på ettermiddagen.

For de som ikke har valgt et program eller forsøkt seg på tankekart – og det er nok fortsatt de fleste, spesielt i næringslivet – er mulighetene mange. Her er tre av dem, som alle har litt forskjellige kvaliteter.

Hva er det med mindmapping?
Spør du Tony Buzan vil han hevde at mindmapping frigjør tankekraft og trekker på begge hjernehalvdelene på en måte som ingen andre verktøy klarer. Spør du folk som har forsket på det, vil de si at Buzan er en dyktig formidler og markedsfører, men at ingen har klart å dokumentere effekten han påberoper seg.

Det som imidlertid er et faktum er at mange som tar i bruk denne metoden opplever at de får et verktøy som på samme tid kan være strukturerende og kreativitetsskapende. Tankekartene blir ofte brukt til å generere, visualisere, strukturere og kategorisere idéer og to do-oppgaver. Dette er helt grunnleggende prinsipper for tidsstyring. Samtidig kan du velge å notere idéer eller informasjon i et tankekart på en måte som gjør at du unngår å velge struktur underveis. Og ofte er det sånn at når strukturen er valgt, så er resultatet gitt. Det er nettopp det vi prøver å unngå i en kreativ prosess.

Så er det også mange som opplever at den visuelle fremstillingen av informasjon i et tankekart hjelper på hukommelsen. Du kan se kartene for deg når du forsøker å huske hva de handler om og de er konkrete, men visuelle fremstillinger av måten brukeren finner det naturlig å organisere informasjon på. Da blir det letter å huske, enn om du på tilegne deg noen annens struktur.

Les mer i del to: Kom i gang med tidsstyring og tankekart

Foto: thinkbuzan.com
Foto: thinkbuzan.com