Slik reduserte de kontorbyggets energiforbruk med 90 prosent

Takket være velkjent teknologi brukt på nye måter, har de omgjort næringsbygget fra 80-tallet til verdens første Powerhouse, og nå produserer bygget mer strøm enn det bruker selv.

Idyllisk beliggende nede ved vannkanten i Sandvika finner vi et rehabilitert bygningskompleks som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet. Rådgivningselskapet Asplan Viak sitter til daglig i bygget og utgjør Powerhousealliansen sammen med Entra ASA, entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektene i Snøhetta og aluminiumsprofilselskapet Sapa. Utenfra er det ingenting som tilsier at Powerhouse Kjørbo huser prisbelønnede teknologiløsninger. Ikke sett fra bakken i alle fall. Taket har derimot noe på lur, men det kommer vi tilbake til.

Denne bygningens totale energibruk kommer altså ut i pluss. Hvordan er det mulig for et eldre ordinært kontorbygg å produsere mer energi enn det vil bruke i løpet av resten av sin levetid? Regionsjef i Entra ASA Mona Aarebrot og Teknisk sjef Pål Oroszko forklarer.

Samarbeid og atter samarbeid
– Felles målsetting og deling av kompetanse fra dag én var nøkkelen til å lykkes med det ambisiøse målet: Å vise at plusshus er mulig selv i det kjølige nord, sier Regiondirektør i Entra Mona Aarebrot. Hun legger til at rehabilitering av eldre bygg for å oppnå energibesparelse ikke er noe nytt, men omfanget og metodene brukt i Powerhouse-prosjektet er enestående.

Den nye fasaden isolerer mye bedre, vindusrutene slipper ut langt mindre varme, ventilasjonssystemet er optimalisert og energibrønner boret på tomta sørger for kaldt vann til kjøling og energi til varmepumpa om vinteren. Ja, og så solcellene, da. Taket er fullt av dem.

Disse produserer så mye som 200 000 kWh på årsbasis, mens det totale energibehovet er anslått til omtrent 100 000 kWh per år. Det stemmer, Kjørbo kan avse strøm til omliggende bygg og likevel regne med å gå i pluss – selv når du regner inn forbruket som gikk med på ombyggingen.

– Vi ønsket å bruke så mye som mulig av materialene som ble revet. Plast, glass og betong har blitt gjenvunnet og gamle vinduer har blitt til kontorskillevegger innendørs, forteller Aarebrot som understreker at bevissthet rundt drift er helt nødvendig for å lykkes med plusshuset.

For å minske energiforbruk benyttes åpningsbare vinduer og takluker til avtrekk. Disse styres fra ventilasjonsanlegget og energiforbruket til avtrekksviftene reduseres kraftig. Dette er et svært energieffektivt alternativ til å legge til- og fra-luft inn i alle rom, sier teknisk sjef i Entra, Pål Oroszko. Videre kan han fortelle om sensorstyrt belysning inndelt i soner, ventilasjon styrt ut fra antall mennesker til stede og et vannbehov redusert til minimum.

Smart bruk av dagslys

– Bevisstheten rundt energieffektivitet er en rød tråd i hverdagen her, sier Oroszko. Han legger til at egen brukeropplæring følger med når du flytter inn i Powerhouse. -Vi har egen sykkelparkering, og i garderobeanlegget oppfordres du til redusert vannforbruk i form av blinkende LED-dioder på dusj-armaturene. De to første minuttene blinker det grønt. Etter tre blinker det rødt. Blir det fire minutter kuttes vannet.

Oroszko sier de som jobber i bygningen føler en stolthet i å være verdens første Powerhousebygg. Et konsept som oppnår full score i det anerkjente sertifiseringssystemet BREEAM*.

– De som bruker huset påvirker i stor grad hvor godt plusshuset lykkes. Siden ferdigstillelsen i 2014 og til nå, har vi opplevd svært gode resultater.

Som en kuriositet er det utviklet en egen «energibank» som gjør det mulig for interesserte å følge produksjon- og energiforbruk til powerhouse Kjørbo her.

De akustikkdempende lamellene i taket er laget av resirkulerte plastflasker

Mange bekker små…
Selv om Kjørbo står ut som en Rolls Royce blant energieffektive bygg, er det håp for mindre bedrifter, ifølge Oroszko:  – Finn de verste strømslukene, be om ekspertråd hos Enova. Akkurat hvilke tiltak som er best å begynne med varierer fra bygg til bygg, fortsetter han og peker på styring av belysning, varme og ventilasjon som et betydelig potensiale. – Gi driftsfolk oppgaven med å fin-tune energibruken så den er tilpasset behovet i størst mulig grad.

Framtiden er:
Etter hvert som flere plusshus ferdigstilles blir det mer og mer aktuelt å kunne selge strøm og sende den tilbake inn på strømnettet. – Per i dag har vi ikke ordninger for dette i Norge, sier Aarebrot som ønsker seg samme muligheter som finnes i blant annet Tyskland. Hun tror det er et spørsmål om tid, siden satsingen på plusshus brer om seg.

Mens vi venter på framtiden er det godt å vite at Powerhouse Kjørbo gir overskuddsstrømmen sin til en aktør helt i tråd med prosjektets klimakloke profil: Den lokale hydrogenstasjonen til Uno-X. Et stoppested for framtidens biler som ikke slipper ut annet enn rent vann.

Trappesjakta fungerer som en stor avtrekkskanal hvor kjølig luft sendes inn nede, trekkes oppover mens den gradvis varmes og trekkes ut på toppen. På fagspråket kalles dette fortregningsventilasjon.


* BREEAM = Building Research Establishment Environment Assessment Method er et verktøy for grundig og systematisk miljøsertifisering av bygninger.