Bokomtaler: Det finnes ingen hemmelig suksessformel

Hva er det som skiller de som får ting gjort og skaper suksess fra de som går på evig tomgang? Kanskje ikke akkurat det du tror.

Siden 2009 har Eric Barker skrevet en blogg der han avliver mytene om suksess – og jakter på strategiene og metodene som virkelig fungerer. Det har det nå blitt en bok av, med mange gode råd om nettopp suksess.

Men boken er også et stykke innsikt – og dette kommer kanskje ikke som noe sjokk; det som fungerer for den ene, fungerer ikke for den andre. Og en metode eller strategi som gir suksess i en situasjon, blir helt feil i en annen.

Stikkordene for Barker er «kontekst» og «individ». Hadde Barker vært biolog, ville han sannsynligvis har snakket om «arv» og «miljø» i stedet.

For eksempel: Hvis du er en tydelig ekstrovert, som trives med andre mennesker og liker å jobbe i team, vil det være en god strategi å bygge et stort nettverk. Men hvis du liker bedre å jobbe på enerom og utvikle idéer eller skrive strategier på egenhånd, er rådet om nettverk ikke like bra.

Og i en organisasjon som belønner leveranser i tråd med bestilling, har du lite å hente på å være «the crazy one». Mens du andre steder kan komme langt med å stille spørsmål om vedtatte sannheter.

Det sier seg egentlig selv – og mange av rådene Barker formidler handler om å relativisere og nyansere det andre presenterer som enkle suksessformler. Det finnes ingen enkel formel, er Barkers budskap.

Det handler i stedet om å forstå hvor du er og hvilke skrevne og uskrevne regler som gjelder – kontekst/miljø. Og så kan du avgjøre om dette passer deg – individet/arven.

Her er et par andre eksempler, til ettertanke.

Sats på de sorte fårene 
Etter flere Pixar-suksesser var Steve Jobs redd for at studioet var i ferd med å bli for selvtilfreds. I et forsøk på å unngå en negativ utvikling, ansatte de regissøren Brad Bird – som det skulle vise seg hadde en litt alternativ innfallsvinkel til teambygging. Han samlet alle de sorte fårene; de som alltid kritiserte, hadde andre måter å gjøre ting på, som var frustrerte, kranglete, som ikke ble lyttet til og som var i ferd med å slutte. Så fikk de teste sin måte å gjøre ting på.

Resultatet var filmen «De utrolige» – i seg selv en utrolig suksess som spilte inn mer enn 600 millioner dollar og kostet mindre å lage pr. minutt en noen annen Pixar-produksjon tidligere.

Bygg en sjørøverskute 
Livet på en seilskute på 1700-tallet var hardt. Kapteinen var en eneveldig hersker, høyt hevet over mannskapet når det kom til levekår, lønn og goder. Straffene han delte ut kunne være grusomme, og historien om mytteriet på Bounty forteller hva som skjedde da det gikk for langt.

Ukjent for de fleste er, at piratskipene som herjet havet på samme tid, var bygget over en helt annen driftsmodell. Der satt kapteinen bare så lenge sjømennene mente han gjorde en god jobb, noe som gjorde ham mer til en fasilitator enn en tyrann. Lønnsforskjellene var ikke veldig store, og inntektene kom fra byttet – som ble delt i henhold til en andelsbrøk. Gode ideer eller sjømenn som oppdaget mulige mål ble belønnet. Og fordi skipet var avhengig av god tilgang på kompetanse, var ofte andelen fargede, med fulle rettigheter, på disse skipene 25 prosent.

Oppgavelister er djevelens verk
Barker er ikke den eneste som er kritisk til måten vi bruker to do-lister på, men han er ganske eksplisitt når han kaller dem «djevelens verk». Hans poeng er at vi ikke planlegger arbeidet vi skal gjøre, men alle avbrytelsene som kommer innimellom; møter, legetimer, ærender og lunsj.

Prøv i stedet dette: Sett av én time hver dag, så tidlig på dagen som mulig, der du kobler av fra alt, lukker døren hvis du kan og jobber med «hovedoppgaven». Så planlegger du resten av dagen i kalenderen din, rundt andre viktige oppgaver, og setter av definerte tidsbolker til dem. Ganske raskt vil du oppdage noe vi har skrevet om her på bloggen før: Ting tar den tiden du har.

Og til slutt: Gjør deg ferdig til et fast tidspunkt hver dag, som du bestemmer tidlig på dagen. Innfør et ritual som markerer at dagen nærmer seg slutten, for eksempel at du svarer på e-post. Og før du avslutter, planlegger du neste dag. På den måten unngår du det Barker kaller en «rehersal loop», i realiteten Zeigarnik-effekten som gjør at du fortsetter å gnage på oppgaver du ikke avsluttet, før du avsluttet.

Du kan lese flere råd på Barking Up the Wrong Tree-bloggen.

Fakta

Eric Barker:
«Barking Up the Wrong Tree»
HarperOne, 2017