Smånervøs?

Jerry Seinfeld spøkte en gang med at folk flest er mer redd for å snakke offentlig enn å dø. Med andre ord, resonnerte han videre, vil deltagerne under en begravelse heller være personen i kisten enn han som holder minnetalen.

De fleste kjenner seg igjen; sommerfugler i magen, det lille ubehaget før en presentasjon, før du skal lede et møte eller vet at du må ta ordet i en diskusjon. For noen handler det bare om nervøsitet, en tilstand som skjerper deg og kanskje pusher deg til å prestere litt ekstra. For andre er det ren og skjær angst og en kropp som driver sabotasje mot en hjerne som innerst inne vet at både tema og argumenter er under kontroll.

En venn av meg opplevde den siste varianten i starten av sin karriere, da han begynte å jobbe i utlandet ved hovedkvarteret til en stor, global virksomhet. En stund var det så ille at han fikk legen sin til å skrive ut betablokker for å få kontroll på kroppen i forkant av en presentasjon eller et møte. Det ga han ro nok til å fortsette å pushe seg selv. Etter hvert som han fikk mer erfaring, minket nervøsiteten nok til at han fortsatte i jobben.

Det er relativt dramatisk å ty til medisiner for å komme seg igjennom arbeidsdagen. For de som foretrekker en mer naturlig tilnærming, her er noen tips for til å mestre nervøsitet i jobb-sammenheng.

Frykt og nervøsitet har mange årsaker. I USA finnes det arbeidslivspsykologer som gjør gode penger på å hjelpe ansatte med å grave tilbake i fortiden for å avdekke hvor nervøsiteten er forankret. Og for noen er det konstruktivt å snakke om hvordan de ble sveket som barn, savner mammaen sin, føler seg avvist av en farsfigur eller alltid ble latterliggjort foran klassen. For oss andre kan det holde å forstå den glidende overgangen mellom stress og flyt.

I stress-enden finner du de situasjonene der du ikke føler at du mestrer oppgavene, kompleksiteten i oppgavene eller rett og slett antallet oppgaver. Det handler om en situasjon som du kanskje ikke befinner deg i så ofte – en presentasjon for andre – eller en anledning der du vet at du kommer til å bli vurdert basert på prestasjon, og muligheten for at det skal gå galt er tilstede. For å lykkes må du pushe grensen og bevege deg ut av komfortsonen.

Over på flyt-siden, dit vi helst vil ende opp når vi har lært oss å mestre nervøsiteten, befinner vi oss i en situasjon der balansen mellom det vi mestrer og utfordringene vi møter er så perfekt avbalansert, at vi går helt opp i oppgaven. Du vet du har opplevd flyt hvis du har gjennomført et foredrag på en times tid, men ikke har opplevd at tiden har gått i det hele tatt.

Og selv om det høres ut som nirvana, er det ikke umulig å mestre en tale, en presentasjon eller en diskusjon så godt at flyt slår inn.

  • Å uttale seg om eller presentere noe du ikke kjenner godt, er ikke bare en utfordring, men også ganske ubehagelig. Og det synes. Det er vondt å se på en foredragsholder som du skjønner ikke har gjort hjemmeleksen sin og det er pinlig å høre på noen som prøver å svare på spørsmål om saker de ikke kjenner. Det er bare en ting som hjelper; sett deg godt inn i materien, vit mer enn du trenger og ha historien så godt under vesten at du klarer å plukke opp tråden hvis du plutselig mister den, hvis powerpointen ikke åpner seg eller noen finner på å stille deg et spørsmål før du er ferdig.
  • Øv. Diskuter med deg selv i dusjen, hold presentasjonene for en kollega og kikk igjennom notatene kvelden før. Men så, når du føler at du har forberedt deg godt nok, bør du la alt ligge, tenke på noe annet og la stoffet jobbe i underbevisstheten.
  • Lær deg noen enkle øvelser for å spenne av. Pusteøvelser, mindfullness og visualiseringer av hvordan du tar publikum med storm, virker for mange.
  • Gjør det personlig. Bruk for eksempel historien om Seinfeld og de som heller vil være døde, for å ta brodden av nervøsiteten.
  • Ikke gjør presentasjonen og historien for komplisert. Tenk langs en enkel struktur (et eget innlegg og struktur kommer senere) og bruk færre heller en flere slides.
  • Vit hvem du snakker til, hva de kan om tema fra før, hva de ønsker å få ut at din leveranse og hvilket detaljnivå du kan legge deg på.
  • Vær bevisst på hva du ønsker å oppnå; tilføre kunnskap, informere om status i et prosjekt eller en prosess – eller svinge noen fra en mening til en annen.

Og helt til slutt: Hold ut at det blir stille av og til. Hvis det føles som år for deg, er det sannsynligvis bare noen pedagogiske sekunder for de som hører på. Snakk sakte, pust med magen – og husk at de som hører på i de aller fleste situasjoner vil deg vel.