Operasjonsrobot

Vil datamaskinene erstatte legene?

Jeg husker er tegnefilm fra min barndom om Sherlock Holmes og dr Watson, i episoden jeg husker spesielt godt reiste de frem i tid. Her støtte de på en mann som hadde vært i en trafikkulykke og blitt hardt skadet. De tok ham med til det lokale sykehuset, og han ble behandlet i en maskin som med stråler reparerte alle bruddene og skade i løpet av få sekunder.

Det er mye snakk om e-helse for tiden, om hvordan helsevesenet kan digitaliseres og gjøres mer effektivt. Når man snakker om digitalisering innen helse går tankene lett til datamaskiner som stiller diagnoser og roboter som opererer. Vil vi se det snart, at datamaskiner erstatter leger?

IBM har fått mye oppmerksomhet rundt sin programvare for kunstig intelligens, nemlig dr. Watson. Det tok for alvor av da Watson vant «Jeopardy!» på amerikansk tv. Det hadde ikke gått mer enn fem år da Watson igjen var i medienes søkelys. Denne gangen hadde programvaren hjulpet japanske leger stille en svært vanskelig diagnose i løpet av få minutter.

Begge eksemplene viser at datamaskiner har et stort fortrinn over mennesker, det at de kan lagre og prosessere store mengder data på kort tid. Det er ikke bare IBM som produserer programvare av denne typen, også andre aktører er kommet på banen og tenker i lignende trekk.

Det publiseres store mengder vitenskapelige artikler hver eneste dag. Ingen lege har muligheten til å holde seg oppdatert på hver eneste nye ting som kommer ut. Datamaskiner derimot kan gjøre nettopp det. Akkurat denne evnen vil i større grad bli brukt til å øke kvaliteten i helsevesenet i fremtiden.

Individtilpasset medisin trekkes hele tiden frem som noe nytt og innovativt. Leger har i alle år vært klar over at det ikke finnes to like pasienter. Det er nettopp det som gjør at legeyrket er like mye kunst som vitenskap. Med moderne teknologi av typen gensekvensering kan vi vite vi mye mer om hver enkelt pasient, slik at man behandlingen kan enda bedre tilpasses.

Tolkning av røntgenbilder er et felt hvor datamaskiner har vist seg å være spesielt flinke. En helkropps CT-skanning kan bestå av flere tusen bilder. For et menneske å gå igjennom alle bildene vil være veldig slitsomt, en datamaskin kan derimot holde på utrettelig. I motsetning til en lege vil den heller ikke gjøre små slurvefeil når den har jobbet i mange timer, fordi den hele tiden lærer, gjør den en litt bedre jobb hver eneste gang.

e-helseBruk av roboter til å utføre kirurgi er blitt stadig vanligere i løpet av de siste årene. I USA anslår man at 15 % av operasjoner utføres med robot-teknikk. Man forventer en dobling innen noen år. Selskapet Intuitive, med sin robot da Vinci, er for tiden markedsledende, men det kommer flere aktører i fremtiden. Det må presiseres at robotkirurgi ikke utføres av roboter, men med roboter. En kirurg sitter ved konsollen og styrer robotarmene. Konsollen og roboten trenger ikke være i samme rom, ei heller samme land. Det er til og med blitt gjennomført kirurgi hvor kirurgen har sittet i USA og pasienten har ligget på operasjonsbordet i Frankrike.

Teknologi av typen kunstig intelligens i sin nåværende form kan ha en stor betydning for enkelte pasienter med spesielle sykdommer, men for brorparten av pasientene vil den ikke utspille noen større forskjell. Utviklingen i faget går fort, og det kan ikke ses bort i fra at datamaskiner blir flinkere og kan utføre flere oppgaver enn de gjør i dag. Vil de erstatte legene? I hvert fall ikke med det første.