Robotene kommer – står jobben din i fare?

Automatiseringen er full fart på vei inn i arbeidslivet. I hvilken grad vil det påvirke jobben din?

Det er lenge siden roboter var science fiction. De har vært brukt i industrien i flere tiår for å utføre mer eller mindre rutinepregede jobber. Oppgaver blir gjort raskt og feilfritt – uten pauser, uten klaging, uten ros, uten julebord og vinlotteri.

De siste årene har vi sett en akselerering i automatiseringen som blant annet aksjemeglere har fått merke på kropp og lommebok. Journalister kjenner også mikrochipen puste dem i nakken, nå som mye stoff samles og distribueres av maskiner som aldri har satt sin fot i en brun pub.

Flere mediehus har blant annet tatt i bruk roboter som genererer finanssaker, værmeldinger og referater fra sportarrangementer. Det har vist seg å være effektivt, i tillegg til at de er statistisk feilfrie.

Det er derfor god grunn til å spekulere i hvor mange jobber roboter kommer til å overta i fremtiden. De er så mye rimeligere i drift over tid at alle næringer vil se seg tjent med å automatisere mest mulig. Se bare på de selvbetjente kassene som er på vei inn i dagligvarebutikker.

Nesten halvparten av jobbene i faresonen
Roboter har til nå vært kjempegode til å gjøre én ting og bare det. Men det nye er at de lærer ved hjelp av fremveksten av kunstig intelligens (AI) og vil påta seg mer og mer. Den nyutviklede taleassistenten Viv er et eksempel på dette. Hun (eller bør jeg kanskje si hen?) er i stand til å skrive ny kode underveis og vil dermed kunne skape sin egen software basert på brukerens løpende behov.

En studie gjennomført ved Oxford Martin Programme on Technology and Employment i 2013 har gått mange hus forbi. Funnene er mer aktuelle enn noen sinne. Forskjellen på denne og mange andre studier eller analyser er at den tar høyde for langt flere parametere enn tilfeldig synsing gjør.

Studien gikk ut på å finne ut hvor utsatte en rekke jobber var for robot-overtagelse. De så på 702 ulike yrkesgrupper og benyttet en metodikk for å bryte ned ulike egenskaper hos mennesker til hva roboter vil kunne gjøre. Dette inkluderte blant annet evnen til å vise empati, overtalelses- og forhandlingsevne, originalitet osv. Basert på denne lagde de en oversikt over roboters fremtidige påvirkning på arbeidsmarkedet i USA. Dette er åpenbart et estimat, men den er grundig gjennomført. Resultatet var at 47 prosent av jobbene i USA sto i faresonen for å bli overtatt av en supereffektiv maskin helt uten krav, fagforeninger eller syting over at det er tomt for kaffe.

Så hva fant de ut? La oss ta de dårligst stilte først
Med en sannsynlighet på 99 prosent at roboter overtar jobben deres, bør telefonselgere, syere, klokkereparatører og alle som taster inn data begynne å se etter noe nytt å drive med. Overraskende nok er det også 98 prosent sannsynlig at sportsdommere vil bli erstattet av en feilfri og upartisk maskin (kanskje på tide, vil noen si). Det samme gjelder bokførere, sjåfører og varehusarbeidere.

På 95 prosent sannsynlighet finner vi for eksempel atomreaktoroperatører, manikur- eller pedikurbehandlere, samt assistenter ved advokatkontorer. Listen fortsetter med yrkesgrupper man med litt fantasi kan se for seg at en maskin kan gjøre vel så bra eller bedre all den tid menneskelig kontakt ikke er påkrevet for oppgaven. Ingen vil plassere barna sine i en barnehage med robotpersonell, eller gå til en digital psykolog.

Derfor er det kanskje litt overraskende at studien viser at midt på treet, med omtrent 50 prosent sannsynlighet, finner vi tannlegeassistenter, grensevakter og laboratorieteknikere,

Her er noen ulike yrkesgrupper og hvor sannsynlig det er at en maskin vil overta:

  • Systemanalytikere, 0,7%
  • Salgssjefer: 1,3%
  • Toppledere: 1,5%
  • Sivilingeniører, 2%
  • Databaseadministratorer: 3%
  • Data- og IT-sjefer, 3,5%
  • Reklame- og PR-sjefer, 4%
  • Redaktører, 5%
  • Elektroingeniører, 10%
  • Programutviklere, 13%
  • PR-spesialister, 18%
  • Finansanalytikere, 23%
  • Økonomer, 43%
  • Programmerere, 48%

Nå skal vi ikke ta disse tallene for gitt, men de gir et interessant perspektiv. Sannheten er jo at en robot kan operere bedre enn et menneske (de utfører allerede operasjoner). En robotadvokat vil vite alle saker som noen sinne er prøvd i retten med utfallet bedre enn et menneske (og være mye mindre grådig). Og robot vil være bedre egnet til å konstruere bygninger enn en hvilken som helst menneskelig ingeniør.

Det manglende leddet er menneskelighet og det som bare vi har – evnen til å se fremover, tenke nytt og tilpasse oss våre omgivelser.

Kombinerer du en praktisk ferdighet med kreativitet og skaperkraft, blir det lenge til du blir erstattet av R2D2. Du blir kanskje gravlagt av en robot, men med visshet om at du vant til sist. I verste fall får vi håpe Arnold Schwarzenegger kommer fra fremtiden for å redde oss.

 

Fun facts

Winebot, bygget av Japans NEC System Technologies og Mie University, kan identifisere forskjellige viner, oster og småretter. Til en viss grad. Den forvekslet nylig en reporters hånd med spekeskinke.

Robot-ekspert Henrik Christensen spår at mennesker vil ha sex med roboter innen fire år.

Det første kjente tilfellet av robotdrap skjedde i 1981, da en robotarm knuste en japansk arbeider på Kawasaki-fabrikken. Det var ingen mistanke om at det var gjort med overlegg.