andrew-grove-high-output-management

En produktivitetsklassiker fra før internett

Du må ikke være sjef for å ha utbytte av Andy Grove sin management-klassiker «High Output Management» fra 1983. Det holder lenge å ha lyst til å gjøre en god jobb.

Hva har Airbnb’s Brian Chesky, Twitter-medgründer Evan Williams og Facebooks Marc Zuckerberg til felles?

De er tre representanter for en stadig voksende gruppe ledere som utpeker Intels Andy Grove og hans bok fra 1983, «High Output Management» til en ledende tenker innen management-litteraturen. På et felt der det sannsynligvis publiseres flere bøker daglig, mener de at boken med sitt hands-on perspektiv på ledelse og Groves praktiske innsikter har minst like stor verdi i dag som da den kom ut.

Andy Grove (som døde i fjor) var CEO og senere styreleder for dataprosessorgiganten Intel, selskapet som ble grunnlaget på 60-tallet av blant annet Gordon Moore, hvis uttalelser om hvor mange flere transistorer du får plass til på en chip fra ett år til et annet ga opphavet til «Moore’s Law». (De dobler seg annethvert år.)

Med reklamekampanjen «Intel Inside» er selskapet kjent for å ha skapt en merkevare av én av flere hundre komponenter som sitter på innsiden av en PC, og som de færreste har et fysisk forhold til.

Andy Grove var også mannen som inviterte disrupsjonsforskeren Clayton M. Christensen på besøk og fikk hjelp til å utvikle produkter som videreførte Intels suksess med prosessorer i stormaskinmarkedet til forbrukermarkedet.

«High Output Management» handler om ledelse, men har flere relevante innsikter og råd for alle som er opptatt av å få ting gjort og å levere godt arbeid. Her er de fire jeg synes er mest givende:

Alt er prosess
Som leder for en virksomhet som produserte fysiske deler til maskiner, var det sannsynligvis nærliggende for Grove å tenke på arbeid som en prosess. Men han begrenset det selvfølgelig ikke til det som skjedde på fabrikkgulvet. I boken bruker han blant annet en servitør som eksempel, men innsikten om at det meste vi gjør kan analyseres og deles inn, gjelder i like stor grad kunnskapsprosesser.

Grove sitt poeng er at når du kjenner prosessen og klarer å se hvilke deler den er bygget opp av (for eksempel arbeidet med et blogginnlegg, som grovt sett kan deles inn i research, strukturering, skriving og publisering), så kan du også tenke denne prosessen på forskjellige, og mer effektive måter. For eksempel i research-fasen der jeg bruker mye tid på å surfe rundt, lese artikler og lete etter stoff og temaer til flere innlegg samtidig. Det forutsetter at jeg har et system der jeg kan ta vare på det jeg skal bruke til jeg trenger det. Effektivt!

Du kan alltid være en god leder
Grove gjorde et poeng av at dette gjelder, uansett hvor i en organisasjon du befinner deg og hva ansvaret ditt er. Han sier vel i realiteten at hvis huset faller ned rundt deg, er det fortsatt din jobb å sørge for at du har det ryddig på rommet. Du kan være leder for et lite team, bare deg selv eller en stor divisjon; at andre ikke presterer eller gjør det dere har blitt enige om, er ingen unnskyldning for ikke å levere godt selv. Og selv om du ikke kan endre på hvor godt andre presterer eller forholdene rundt deg, kan du gjøre en god jobb på det området der du har innflytelse.

Løs problemene mens de er små
Grove var kjent for sin fokus på detaljer, og han var spesielt opptatt av å legge inn nok ressurser tidlig i et prosjekt, for ikke å måtte bruke det tidobbelte på å løse de små problemene når de hadde vokst seg store mot slutten av arbeidet. Ambisjonen hans var hele tiden å være proaktiv. Dessuten er denne innsikten en god påminnelse om ikke å utsette arbeid eller oppgaver. De dukker garantert opp igjen, de haster og de tar mer tid enn de ville gjort hvis du hadde fått dem unna med en gang.

‘When you say “yes” to one thing, you are inevitably saying “no” to another”
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt, i et foredrag eller workshops, at «nei» er det nye «ja». At vi må bli mindre opptatt av å administrere tiden vår og mer fokuserte på å gjøre de riktige prioriteringene – og sørge for at vi gir hver av dem nok oppmerksomhet.

Selvfølgelig har jeg visst – og sett – at jeg ikke var den første som forfektet dette. Men det er interessant å se at Grove, som levde før internett vokste seg stort og kabel-TV spiste opp kvelden til den jevne amerikaner, skrev om det allerede på begynnelsen av 80-tallet.

Slik verden har utviklet seg, mye på grunn av nettopp de prosessorene som Intel lager, er denne siste innsikten noe av det vesentligste jeg har fått med meg av det jeg har lest av Andy Grove. Han har på en måte formulert forsvaret mot effekten av de maskinene han gjorde suksess med, og som knapt noen i dag kan leve foruten.