Bullet Journal

Bullet Journal – tar opp kampen mot stress med penn og papir

Er du lei av to do-apper som fylles opp av oppgaver du aldri får gjort? Prøv å flytte hele systemet over på papir. Bullet Journal går sin seiersgang blant effektivitetsnerder på nett – og du er ikke nødt til å bruke fargeblyanter hvis du ikke vil.

De siste årene har nye to do-løsninger, både nett- og app-baserte, blitt lansert nesten månedlig. Smarttelefoner og nettbrett sikrer kontinuerlig tilgang på lister, oversikter og notater, uavhengig av hvor du er eller hva du gjør. Alle ideer og tanker kan skrives ned umiddelbart, ingenting trenger å gå i glemmeboken.

For noen er mulighetene en velsignelse og en vei til et ryddigere liv. Men for mange, også strukturerte og produktive individer med gode vaner og full kontroll, har de digitale listene blitt et statisk verktøy der stadig flere oppgaver hoper seg opp, og bare et lite antall er i daglig bevegelse.

Designeren Ryder Caroll fikk etter hvert nok og kombinerte sin egen frustrasjon med begeistringen for papir, penn og notatbøker. Resultatet ble Bullet Journal, et system for å holde orden på to do-lister, notater og etterhvert, ganske mange andre ting også. Egentlig ikke noe annet enn det du finner i de hundrevis av produktivitetsappene som er tilgjengelig, men i et analogt format.

Metoden er godt forklart i en rekke YouTube-videoer, og på sidene til Caroll selv: www.bulletjournal.com. For å komme i gang, må du vite dette:

Bruk en notatbok som du liker. Det finnes selvfølgelig sterke meninger om hvilken som er den beste, men Moleskine og Leuchtturm 1917 har dedikerte følgere. Sett av de første sidene til en indeks, som hjelper deg å holde orden på resten av innholdet. Deretter deler du det neste oppslaget opp i 6, og bruker dette som din månedlige oversikt over det neste halvåret (future log). På neste oppslag begynner du med første måned og lager en kalender akkurat som du vil ha den. Her bruker noen masse tid på forseggjorte varianter, mens andre skriver en rad nedover siden fra 1 til 31 og lar det være med det.

Bullet Journal

På samme oppslag lager du også en to do-liste med de viktigste tingene du skal gjøre inneværende måned. Hvis noen av oppgavene har deadlines eller må gjøres på bestemte dager, bruker du kalenderoversikten. Målet er å skaffe seg et fugleperspektiv som gir fokus når alt koker og du har mistet oversikten.

Når du lager lister i dette systemet, er noe av nøkkelen til å beholde struktur og oversikt at du tagger forskjellig typer informasjon med egne symboler.

Og så er det bare å sette i gang. Lag en liste for hver dag – noen bruker ett helt oppslag, andre deler inn sidene. Når en oppgave er gjort, krysser du den ut. Ved slutten av hver måned går du igjennom alle dagene og flytter (migrerer) alt du ikke har rukket til neste måned, til kalenderoversikten eller til en egen liste. Og har du større prosjekter du jobber på, lager du egne «collections», eller prosjektoversikter, for dem.

Bullet Journaling ble en umiddelbar suksess. Et Kickstarter-kampanje for å finansiere produksjonen av en spesialdesignet notatbok ble fylt opp av 3000 backere på under 24 timer. Et stort antall YouTube-filmer viser hvordan folk lager sine egne varianter, med lister over ting de er glade for, habit-trakkere av typen The Unbreakable Chain og private budsjetter. På Instagram finner du snart 300 000 bilder med taggen #bujo. Og selv om disse bildene gir et inntrykk av at de som har trykket metoden til sitt bryst, også har pen håndskrift og kan tegne, finner du fans som bare bruker en sort tusj, har nerdete personlighet og uleselig skrift.

Som med en rekke produktivitetsmetoder tidligere, ligger også Bullet Journal og vaker et sted mellom verktøy og religion. Men brukt litt strukturert og i visshet om at ingen metode er perfekt, har den faktisk mye for seg.

Mer om det i neste artikkel, som blir en test.