Stillingen ved pause

Hvis du ikke slapper av på riktig måte, kan du faktisk bli ganske sliten av det. Hvordan tar du dine jobbpauser?

Du har jobbet intenst i et par timer, ryddet unna e-poster, skrevet et møtereferat og forberedt en presentasjon til et arrangement i nest uke. Du merker at du trenger en pause. Og du kan slappe av på den riktige måten, eller helt feil.

Den uhensiktsmessige måten, den som i noen tilfeller faktisk virker kontraproduktivt, går ut på å skifte fokus til noe annet, som allikevel er det samme. Betale regninger. Lese en artikkel. Rusle bort til en kollega for å svare på et spørsmål fra dagen før.

Denne måten å ta pause på, innebærer i realiteten ingen lading av batteriene.

At vi snakker om batterier, er helt bevisst: Konsentrasjon og viljestyrke ut knappe ressurser. Du bruker dem med andre ord opp etter hvert som du benytter dem. Og alle pauseformer som krever viljestyrke og konsentrasjon, spiser av de samme reservene du trenger når du jobber.

100 koreanske kontorarbeidere førte dagbok i 10 dager, med særlig fokus på hvor mye de hadde å gjøre, hvordan de tok pause og hvordan de følte seg om ettermiddagen og kvelden. Forskerne delte pausene de tok inn i fire kategorier:

  • avslappende (for eksempel dagdrømmer)
  • påfyll av mat og drikke
  • sosiale pauser
  • kognitivt krevende pauser

De eneste formene for pause som første til mindre rapportert utmattelse på ettermiddagen, var ren avslapping og sosial interaksjon der det ble snakket om noe helt annet enn jobb. Og dette stemmer godt over ens med det ene, av tre råd, som forskning rundt pauser munner ut i:

Gjør noe helt annet
Hvis du ikke skrur helt av, legger fra deg mobiltelefonen, ser vekk fra skjermen og tenker på noe helt annet, kan du like gjerne fortsette med det du jobbet med. På den måten bruker du i hvert fall de ressursene du ha til rådighet til noe som er relevant, jobbsituasjonen tatt i betraktning.

Kort og hyppig
Når og hvor ofte – eller hvor sjelden – er ikke likegyldig når det kommer til pauser. Og det mest overraskende er kanskje, at du trenger like hyppige pauser tidlig på dagen, når du føler deg relativt uthvilt, som ut på ettermiddagen når du sliter på konsentrasjonen. Å lade batteriet når det fortsatt er endel igjen, er faktisk mer effektivt enn å vente til kroppen skriker ”Lavt batterinivå”.

Konsekvensen av å vente med pausene til over lunsj, er at du trenger lenger tid på å hente deg inn igjen. Og hvis du virkelig pusher det, og raser gjennom dagen med et lønnlig håp om at du kan ta det igjen om kvelden, må du også tro om igjen. For det første reduserer du kvaliteten på det du produserer. Dessuten har du ingen garanti for at en rolig kveld er nok for å fylle reservene helt opp.

En annen variabel som betyr noe for kvaliteten på pausene dine, er hyppigheten. Oppdatert forskning viser at flere korte pauser har større effekt enn noen få, og lange. Mikro-pauser har samme super-effekt som power-naps, er det mange som mener.

Et annet sted
For noen dager siden tok jeg heisen opp til kontoret etter lunsj, med et par kollegaer som beklaget seg over at de var like slitne som da de tok heisen ned 30 minutter tidligere. Årsaken var banal: De hadde snakket jobb under hele måltidet og i heisen på vei tilbake gikk det opp for dem at de egentlig ikke hadde hatt pause i det hele tatt.

En ting er å skru helt av. En annen er å bevege seg vekk fra det stedet og den situasjonen du vanligvis jobber i. Gi blaffen i at det kan virke som om du har litt for god tid når du går bort i parken, tar en runde rundt bygningen eller henger med røykerne i ti minutter. Hvis du taper noen minutter i tid, vinner du det igjen i økt produktivitet etterpå.

Og det finnes selvfølgelig forskning som støtter deg. En undersøkelse som kartla lunsjaktiviteten til universitetsansatte i Toronto, viste at til og med tilbakelente samtaler om jobb over kantinebordet, spise av ressursene.

Vi lever i en tid der det nesten er litt suspekt å ikke ha for mye å gjøre hele tiden. Nettopp da er det verdt å tenke på at de som tar seg tid, sannsynligvis også får mer gjort.