farmors-livreddere

Farmors livreddere

Hvor mange skal til for å redde et liv? Livredning er gruppearbeid, og teknologien blir stadig viktigere. Jeg har to nærliggende eksempler.

Dette er historien om min sønn William og hans farmor. Deres skjebner krysset hverandre, og viser at livredding til de grader er gruppearbeid.

Farmoren til William, min mor, ble nylig operert for en alvorlig hjertelidelse som det tar tid å komme seg etter. Det er et ganske nytt inngrep som ikke krever åpent hjerte, men foregår via en slange i hovedpulsåren. Risikoen for blodpropp krever ekstra oppmerksomhet i etterkant. Derfor sørget hennes mann, min far, for utstyr for økt trygghet hvis noe skulle skje. Min mor fikk et slags armbånd fra Telenor-partneren Numa.

Oppstår det noe uventet eller skummelt, trykker hun på en knapp og en SMS sendes til min far, til meg og mine søsken. I tillegg blir vi oppringt. Først ringes min far. Hvis ikke han svarer, ringes jeg. Hvis ikke jeg svarer, ringes en av mine søsken. Slik fortsetter det til alle telefonnumre som er lagt inn. Armbåndet er knyttet til en alarmboks med talefunksjon, slik at min mor også bare kan trykke på en knapp for å ringe oss, i tilfelle hun ikke finner mobilen. Løsningen er utviklet i samarbeid med teknologisenteret på Høgskolen i Telemark og Vestfold.

Williams livreddere
Farmors operasjon skjedde nesten på dagen 10 år etter William ble født. 17. januar 2006 er en dag jeg aldri vil glemme. Få timer etter fødselen på Bærum sykehus sluttet William nesten å puste. Legene hadde en mistanke om hva det kunne være, og fikk sendt lille William i ambulanse til Ullevål sykehus. To leger fra Rikshospitalet ble fløyet ned i helikopter, for å gjennomføre et inngrep. I ettertid fikk jeg vite at William hadde 20-30 minutter å gå på før det hele var over.

Han var født med en hjertefeil som slett ikke er uvanlig. To viktige blodårer har byttet plass under fosterutviklingen og dette kan være fatalt. Problemet dukket heldigvis raskt opp hos William. For andre barn der det tar lenger tid, er det vanskeligere å oppdage, og konsekvensene har ofte fått diagnosen krybbedød.

På Rikshospitalet ble han operert av noen av verdens beste kirurger på dette området. De byttet om to små blodårer på et hjerte på størrelse med en valnøtt. Det neste døgnet var dramatisk og fullt av usikkerhet. Jeg så for meg en begravelse med verdens minste kiste. Heldigvis gikk inngrepet bra, så nå var det bare å vente til han klarte å puste selv. Etter en uke klarte han det, og var stabil. Etter 2 uker var han endelig hjemme. I dag er han 10 år og en av de beste på fotballaget.

Farmor, min mor, med armbånd og alarmboks. Til høyre: William 6 år, første skoledag.
Farmor, min mor, med armbånd og alarmboks. Til høyre: William 6 år, første skoledag.

Menneskene bak teknologien
Disse historiene har mer til felles enn familien. De handler om hvor mange ressurser som brukes for å redde både unge og gamle liv. Og ikke minst teknologien bak dem og menneskene bak teknologien. Den teknologien som bistår farmor er utviklet av et lite selskap i Sandefjord. Løsningen er avhengig av stabile og trygge linjer for overføring. Mobilnettet er derfor helt kritisk.

En stor fordel med denne løsningen er store samfunnsøkonomiske besparelser. Farmor ringer ikke legevakten i det hun blir usikker på om noe er galt. Hun trykker på en knapp og den nærmeste familie stepper inn. Dette gir en trygghetsfølelse, og er beroligende i den forstand at det for eksempel ikke er nødvendig å ta seg fri fra jobb for å sitte stand-by.

Denne formen for trygghetsalarm er tilgjengelig for alle som er opptatt av å bli boende hjemme lengst mulig. Derfor er kommuner og bydeler opptatte av at slik teknologi rulles ut i størst mulig grad. Det kan medføre store besparelser, men det aller viktigste er tryggheten for oss som står nærmest, og for hovedpersonen selv.

Jeg var overveldende takknemlig for behandlingen fra alle menneskene vi møtte i denne tiden, alle som var involvert i begge inngrepene. De klarte å fikse William og farmor fordi mennesker er utrolig flinke. Flinke til å operere, men også til å skape teknologien som gjør det mulig.

I dag ser jeg en sprell levende William sammen med sin sprell levende farmor. De har begge sett døden i hvitøyet, og har til felles at uten en rekke menneskers kompetanse og moderne teknologi ville hun aldri fått sett ham og han aldri sett henne. Eller fått julekaker av henne, som er det viktige i denne historien. I hvert fall for William.

Farmors livreddere. Bakerst fra venstre: Jon Ulvensøen, forretningsutvikler (Numa), Øivind Myrhaug, daglig leder (Numa), Kåre Olav Berg, økonomisjef (Numa), Steinar Bredesen, salgssjef og produktutvikling (Numa). Foran fra venstre: Karaked Bredesen, administrasjon (Numa), Vera Grann (farmor), undertegnede (sønnen Jørgen Grann). Følgende var ikke tilstede da bildet ble tatt: teamet fra Høgskolen i Telemark som var med på utviklingen, alle legene og sykepleierne, ambulansesjåførene og resepsjonistene, alle montører, dekningsdirektører, sikkerhetspersonell og hundrevis av andre som jobber med et sikkert og moderne mobilnett.

Farmors livreddere. Bakerst fra venstre: Jon Ulvensøen, forretningsutvikler (Numa), Øivind Myrhaug, daglig leder (Numa), Kåre Olav Berg, økonomisjef (Numa), Steinar Bredesen, salgssjef og produktutvikling (Numa). Foran fra venstre: Karaked Bredesen, administrasjon (Numa), Vera Grann (farmor), undertegnede (sønnen Jørgen Grann). Følgende var ikke tilstede da bildet ble tatt: teamet fra Høgskolen i Telemark som var med på utviklingen, alle legene og sykepleierne, ambulansesjåførene og resepsjonistene, alle montører, dekningsdirektører, sikkerhetspersonell og hundrevis av andre som jobber med et sikkert og moderne mobilnett.