Ingen vil bo på institusjon

Ny teknologi gjør at flere kan bo hjemme, og de kan gjøre det lenger enn tidligere. Teknologi fra Telenor er med på å digitalisere og modernisere den norske omsorgssektoren.

Enten man er ung og lider av MS eller psykiske problemer, eller om man er gammel og dement – de fleste har et brennende ønske om å opprettholde normale tilstander så lenge som mulig. Å flytte på institusjon er siste utvei. Men med et omsorgsapparat som ligger langt etter teknologisk sett, er det for mange eneste utvei. Spørsmålet om kapasitet overskygger menneskers naturlige ønske om å være selvstendig. Etter et langt voksent liv, venter fremmede korridorer med stram lukt og tomme dager på et lite hvitt rom.

Trygg og fri med velferdsteknologi
Berit er 87 år og dement, i tillegg sliter hun med angst. Ofte vandrer hun ut midt på natten, noe som skaper stor bekymring for hennes pårørende. Likevel ønsker hun ikke å bo på institusjon. I mange kommuner vil likevel en som Berit bli flyttet – mot sin vilje.

Historien om Berit er hentet fra et av foredragene som ble holdt på Telenors Forum for Velferdsteknologi 31.august. Men eksempelet er langt fra enkeltstående.

e-helseBerit har blant annet digital alarm med GPS-sporing. I tillegg ligger det en gulvmatte med bevegelsessensorer foran sengen hennes. Hun rapporterer om høyere grad av trygghet og sjeldnere utbrudd av angst. Hun nyter friheten, samtidig som hun vet at det blir fanget opp med en gang om hun skulle trenge hjelp.

Bedre digitale verktøy bidrar til at vi kan leve livet i størst mulig grad slik vi ønsker, også når vi blir gamle eller syke. Med et driftssikkert hjelpeapparat i bakgrunn, klart til å ta oss i mot om vi faller. Det handler om retten til å forbli sjef over eget. Det er ikke kald omsorg, men større frihet!

Kald omsorg?
For å effektivisere omsorgstilbudet, digitaliseres omsorgen i stadig større grad. Men endringene møter stor skepsis fra flere hold. Mange frykter en kjøligere omsorg, der personlig nærvær erstattes med duppeditter og dingser. Digitalt utstyr legger til rette for toveiskommunikasjon via de ulike løsningene og en mer effektiv sjekk av brukeren ved utløst alarm. Det kan altså se ut til at moderne velferdsteknologi muliggjør at flere kan bli boende hjemme. Og hva kan vel være bedre enn det?

Det er visst ikke så enkelt. Mange kommuner blir sittende på gjerdet. Få vil være først ute og risikere å ta feilvalg som går på bekostning av noens trygghet. Men frykten for forandring forsinker utviklingen og går i stedet på bekostning av menneskeverd.

Forum for Velferdsteknologi
Forum for Velferdsteknologi

En omveltning verdt strevet
Under Telenors Forum for Velferdsteknologi på Fornebu, samlet en stor del av omsorgssektoren i Norge seg for å lytte til erfaringer fra de kommunene som har våget å gå de digitale endringene i møte. Nettopp for å få fart på utviklingen som kan sikre mennesker bedre alderdom eller sykdomsløp.

Foredragsholderne forteller om et utfordrende løp med å få implementert det digitale utstyret i hjemmetjenesten, men alle er også enige om at kvaliteten på omsorgstilbudet blir mye bedre når man lettere kan ivareta brukernes selvstendighet. På enkelt vis kan man avdekke eventuelle nødsituasjoner gjennom kameraer, sensorer og toveiskommunikasjon med brukeren. På denne måten kan ressursene utnyttes bedre ved å ha mer kvalitetstid med dem som faktisk har behov for hjemmebesøk, i stedet for å for eksempel bruke timer på å reise til steder for å avdekke en eventuell falsk alarm.

Åpen for endring
Gjøvik kommune er en av få kommuner som omtales som en smartkommune. Det vil si at de vektlegger digitalisering av helse- og utdanningstilbudet ved hjelp av geo-data, sensorer, og tekniske feltløsninger.

Leder for hjemmetjenesten i Gjøvik, Solveig Skar, forteller om en intens prosess med hardt arbeid da de gikk fra analogt til digitalt utstyr. På bare 4 uker, skiftet Solveig og hennes team ut 800 alarmer i området. Men etter et års bruk, er rapportene utelukkende positive – både fra omsorgsarbeiderne, pasientene selv og de pårørende. Brukerne opplever større trygghet på grunn av raske svar på sine henvendelser. Fordelen av toveiskommunikasjon merkes godt i rapportsituasjoner. Solveig Skar har følgende råd til andre ledere som skal i gang med samme prosess; Ha et bra team rundt dere og innta Pippi-innstillingen.

”Dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til.”

Åpenhet for å prøve noe nytt er nemlig helt sentralt for å få endringen gjennom.

Maria Helseth Greve
Maria Helseth Greve

Å kunne være alene i eget hjem
Det er noe spesielt ved følelsen av å kunne være alene og samtidig trygg i eget hjem. I Oslo kommune og bydel gamle Oslo, har de tatt i bruk medisindispensere, som gjør pleietrengende selvhjulpne når det gjelder å ta medisiner selv. Dispenseren doserer og varsler om når det er tid for å ta medisin. Prosjektleder i bydel Gamle Oslo, Maria Helseth Greve forteller om høyere mestringsfølelse hos de pleietrengende.

– I tillegg ser vi at de holder seg mer aktive og tar mer ansvar for seg selv og eget liv, sier hun.

Med velferdsteknologi er også de tradisjonelle trygghetsalarmene utbedret med varslings- og lokaliseringsteknologi, i tillegg til ulike former for bevegelsessensorer.  Alarmsentralen kan for eksempel bli varslet om du faller ut av senga, eller om du går ut av senga og ikke kommer tilbake innen en viss tid.