Husk å lade dingsen

Hans Geelmuyden har alltid med seg en Post-It-blokk med små gule lapper. Der skriver han ned gode ideer, innspill til medarbeidere og oppgaver han må huske. Da vi intervjuet ham til Sånn jobber jeg-serien for et par år siden, viste han oss hva det sto på den øverste lappen: Husk å lade dingsen.

Bevisst eller ubevisst, Geelmuyden har tatt kontroll over noe som kalles Zeigarnik-effekten; det er lettere å huske, og vanskeligere å glemme, en oppgave som er halvferdig og ikke avsluttet.

Bluma Zeigarnik var en sovjetisk psykolog og psykiater som forsket ved Humboldt –universitetet i Berlin på 20-tallet. Sammen med kolleger spiste hun ofte middag ute, og stadig lot de seg imponere over kelnernes evne til å huske store og kompliserte bestillinger uten å skrive dem ned.

Historien forteller at Bluma Zeigarnik ved en anledning gikk tilbake til restauranten der de hadde spist, for å spørre servitøren om han brukte en bestemt teknikk eller metode for å holde orden på bestillingene. Selv om det bare var et par timer siden Bluma med følge hadde spist der, var servitøren knapt i stand til å huske noen av dem.

Zeigarnik utviklet en teori som i effekt sier at underbevisstheten stadig minner bevisstheten på oppgaver som ikke er gjort eller som bare er halvveis avsluttet. Litt som når du hører noen strofer av en sang på radio, og går hele dagen uten å få melodien ut av hodet.

For servitøren er denne egenskapen et gode; de er nødt til å huske bestillingen helt til den er utført. Etterpå har de ikke bruk for den.

I den hektiske hverdagen mange av oss opplever til daglig, har denne evnen til ikke å glemme oppgaver som ikke er gjort, blitt et problem. I helt irrelevante situasjoner, ofte når vi er i ferd med å sovne eller våkne, når vi jobber med noe annet eller ser på TV med ungene, popper det opp tanker som minner oss på alt vi ikke har gjort.

De aller fleste opplever dette som en form for stress; vi har for mye å tenke på og vi klarer ikke å være hundre prosent til stede i det vi holder på med. Du føler alltid at du egentlig burde ha gjort noe annet, selv om det du gjør er viktig.

I et forsøk på sine egne studenter kom Zeigarnik frem til en metode, som hjelper oss – og Hans Geelmuyden – å ta kontroll over effekten som fikk hennes eget navn. Studentene ble delt i to. Den ene gruppen ble bedt om å tenke på en fest. Den andre gruppen skulle tenke på eksamen – og halvparten av denne gruppen måtte lage en spesifikk plan for hvordan de skulle jobbe frem mot prøven. Til slutt skulle begge gruppene gjøre ferdig ord som startet med eks.. og re.. og øv…

De som var bedt om å tenke på eksamen, skrev naturlig nok i større grad ned ord som handlet om dette. Men bare den halvdelen som ikke hadde lagt en plan. Blant de som hadde skrevet ned en plan, økte ikke frekvensen av eksamensrelaterte ord.

Teorien er at en plan, eller noe så enkelt som en liste, frigjør kapasitet i bevisstheten ved at underbevisstheten opplever at oppgaven er håndtert. Og derfor at Geelmuydens gule lapper, et A4-ark eller en Todoist-løsning et tiltak mot tankevandring, stress og mangel på fokus. Skriv det ned og få det unna. Eller som to andre forskere (Baumeister & Masicampo) som har jobbet med samme problemstilling skriver:

Committing to a specific plan for a goal may therefore not only facilitate attainment of that goal, but may also free cognitive resoruces for other pursuits.