Stilletid – ikke bare for introverte

Lenge har man tenkt på stillhet som fravær av lyd. I forbindelse med støyforskning har man imidlertid oppdaget stillhetens kvaliteter; den stimulerer til vekst av hjerneceller, jogger hukommelsen og starter prosesser som du er avhengig av for å gjøre en god jobb. 

Vi er ikke laget for den verdenen vi lever i. Frykten for edderkopper er ikke særlig hensiktsmessig lenger og åpne plasser innebærer ikke den samme trusselen i dag som for 10.000 år siden.

Mobiltelefoner som ringer, tekstmeldinger som piper og kontinuerlige Facebook-oppdateringer utløser bølger av hormoner i kroppen vår, som i det lange løp sliter oss ut. Og ørene, som tidligere var avgjørende for å oppdage fare eller finne mat, har blitt til gigantiske megafoner som fanger opp og forsterker lyder som i utgangspunktet er både for høye og totalt irrelevante.

Tilpasningsdyktige
Til en viss grad har vi klart å tilpasse oss, selv om mye forskning viser at lyder når inn til hjernen, selv når vi sover. Vi har en bedre evne til å filtrere ut lyder som ikke er viktige, for eksempel når vi prøver å konsentrere oss i et kontorlandskap, enn det tidligere generasjoner hadde. Men denne egenskapen kommer ikke uten bivirkninger; å utelukkende fokusere på Pokemon-figurene du er på jakt etter midt i en trafikkert storby, kan raskt få fatale konsekvenser.

Andre konsekvenser av støy (som det er forsket mye på og som vi her skrevet om her: Støy som går på helsa løs, er stress, søvnproblemer, lav kvalitet på arbeid og hjerteproblemer.

Støyforskning går tilbake til 60-tallet, da man begynte å få øynene opp for problemene som oppstod i kjølvannet av det som ble kalt lydforurensning. I denne sammenhengen ble stillhet betraktet som fravær av lyd, en slags nøytral nulltilstand uten egne kvaliteter. I forbindelse med økt fokus på introverte personlighetstyper og større behov for å legge til rette for konsentrasjon på støyende arbeidsplasser, har imidlertid forskningen og oppmerksomheten rundt stillhet som et eget fenomen, skutt fart.

Stillhet gror hjerneceller
I et forskningsprosjekt med mus, der man forsøkte å finne ut hvilke lyder som stimulerte til vekst av hjerneceller, ”eksponerte” man en kontrollgruppe for stillhet. Til forskernes overraskelse fant de at resultatene var best hos denne gruppen, sammenliknet med de gruppene der ”ekte” lyd ble brukt som stimulus.

Andre har dokumentert hvordan hjernen ”lager” lyd ved hjelp av hukommelsen, også når det ikke eksisterer noen ytre stimuli, og mener dette har en positiv effekt på flere prosesser. Når folk rundt oss snakker i telefonen, går forbi eller spiser rosiner, tvinger det oss til å fokusere utover. Stillhet øker tilsvarende kapasiteten til å fokusere innover og øker kvaliteten og effektiviteten på prosesser knyttet til analytisk arbeid, tenkning og  eller selvrefleksjon. Og selv når hjernen hviler, går det prosesser i bakgrunnen.

Hva med kontoret?
Kontorrevolusjonen knyttet til åpne landskaper og etter hvert aktivitetsbaserte arbeidsplasser, har gitt stor plass til de sosiale og ekstroverte ansatte. Dette er folk som både trives i miljøer med mye aktivitet og som presterer godt i samspill med andre. Med boken ”The Power of Quiet” skapte Susan Cain velfortjent oppmerksomhet om de av oss som også presterer godt alene, med døren lukket eller på et hjemmekontor, de introverte.

Neste fase i utviklingen av gode og tilrettelagte arbeidsplasser, handler om å hente det beste fra begge verdener, og kanskje særlig åpne de ekstrovertes øyne for at du ikke trenger å være introvert for å ha nytte av stille perioder eller stille rom. Som forskningen ovenfor viser; noen prosesser trenger ro og refleksjon og uavbrutt tenkning for å gi best resultat.

Av konkrete eksempler på hybridfenomener som inkluderer stillhet i regnestykket som til slutt skal gå i pluss, er den svenske bedriften Prisjakt som DN skrev om i sommer. Der er det de introverte som ruler og de ekstroverte som går på sokkelesten.

Et annet er Susan Cain sitt samarbeid med den amerikanske kontormøbelprodusenten Steelcase. De har utviklet et konsept som tar utgangspunkt i introvertes behov for å være alene, skjermet fra andre, kontrollere omgivelsene og styre eksterne stimuli, som for eksempel lyd.

I et arbeidsliv der det ikke er noen vei tilbake til de private cellekontorene, sier stadig flere (99% av de spurte, i følge Steelcase, med andre ord adskillig flere enn de ca. 30% som hører hjemme i kategorien ”introvert”) at de føler behov for stillerom.

Da er det kombinasjonsløsningene som fungerer, og båstenkningen som må gi tapt.

Les mer om betydningen av stillhet for hjernen i artikkelen: ”This Is Your Brain on Silence”.