Hvem skal pleie oss?

I 2060 vil hver femte nordmann være over 70 år – så hvem skal ta vare på oss når vi blir gamle?

I følge tall fra SSB vil det i 2030 være en million flere nordmenn enn det var for fire år siden. Vi spiser sunnere, trener mer og lever lengre. Det betyr at en stadig større andel av befolkningen er eldre.

En del av utfordringen med en voksende eldre befolkning er at det også blir færre unge til å ta de tunge løftene. Om vi skal yte omsorgstjenester på samme måte som i dag, har framtidens eldre en mørk hverdag i vente. Må vi da sette vår lit til robotene?

Johan Ivarson, Telenor Objects.
Johan Ivarson, Telenor Objects.

Digitalisering først
– Nei, sier direktør for Telenor Objects, Johan Ivarson. I første omgang handler det om noe så enkelt som å få digitalisert norske trygghetsalarmer.

Man skulle kanskje trodd vi var kommet lengre, men i dag er altså mer enn 80 prosent av alarmene analoge. I følge Ivarson er dette som om du og jeg skulle brukt telefax som vår foretrukne kommunikasjonsplattform. Det er et etterslep i implementering av teknologi i store deler av offentlig sektor, også i hjemmetjenesten.

Men heldigvis går verden fremover. Både kunnskap og endringsvilje er stor, noe vi ble vitne til da Telenor arrangerte Forum for Velferdsteknologi på Fornebu den 31. august i år. Her hadde en stor del av omsorgssektoren i kommune-Norge samlet seg, men ikke for å snakke om hjelpepleier-roboter.

ehelse-telenor-berit-svendsen

De virket samstemte: Det er ikke så mye hva, som hvordan. Teknologien er der – løsningene finnes. Utfordringene ligger i stor grad i implementeringen av disse. Opplæring og kursing krever tid og ressurser i en allerede presset hverdag. Likevel blir det understreket hvor stor verdi løsninger som digitale trygghetsalarmer har for både omsorgsarbeiderne og de pleietrengende selv. Nyere velferdsteknologi åpner blant annet for toveiskommunikasjon med pasientene og kameraløsninger for å avdekke hvorfor alarmen er utløst. På den måten kan man effektivisere og bruke ressursene der det trengs.

Høye fjell og dype daler
En av de fremmøtte var Anne Mari Furuseth, som var der for å dele sine erfaringer om bruk av digitalt tilsyn i seks kommuner i Glåmdalsregionen. Fordelene er innlysende; Eksempelvis fra Nord-Odal, en kommune med såpass store avstander at ett enkelt hjemmebesøk kan kreve opptil to timer – i ren kjøretid. Om det da er falsk alarm og noen andre trenger tilsyn i mellomtiden, kan det vel ikke sees på som annet enn uforsvarlig bruk av ressurser. Men med analogt utstyr, har man dessverre ikke annet valg enn å reise ut for å sjekke hvorfor alarmen er utløst.

Eksemplet er nok ikke enestående. For Norge er et langt land, hvor det bor folk mellom brede fjorder, høye fjell og dype daler. At det da kan spares penger på å føre tilsyn med enkelte eldre ved hjelp av kamera, GPS og alarmer, sier seg selv.

Minst like viktig er det at det frigjør menneskelige resurser. Helsepersonell slipper å dra på bomturer, kjøreturer og ferjeturer ved utløsning av falske alarmer. Forhåpentligvis kan de ta seg bedre tid til å følge opp eldre som faktisk har behov for det, slik at de slipper å bli løftet ut av senga av en robot. Enn så lenge i hvert fall.

Hvordan kan velferdsteknologien hjelpe oss i fremtiden?
Hvordan kan velferdsteknologien hjelpe oss i fremtiden?