Bokomtale: Kriminell kreativitet

The Misfit Economy

Verdens fengsler fylles opp av misforståtte entreprenører. Der holdes kreativiteten deres fanget, mens vi andre ser oss blinde på Steve Jobs og Elon Musk og tror veien til innovasjon alltid går gjennom en inkubator eller et såkornfond.

Det er påstanden (litt omskrevet) i boken «The Misfit Economy», som nylig fikk oppmerksomhet i Norge da den ene av forfatterne, økonomihistorikeren Alexa Clay, holdt foredrag. Selv om det kanskje er i drøyeste laget å avskrive andre faktorer når vi forsøker å forstå et lands fangebefolkning, er tankene og påstandene i boken til Clay og Phillips interessante. Og bare for å rydde opp med en gang; de skriver om flere enn de kriminelle. Eksemplene og ideene de bringer til torgs, favner mennesker i den grå, svarte og uformelle økonomien i land over hele verden. Folk som faller utenfor, som bryter litt for mange normer – og tidvis ikke går av veien for å bryte loven.

Boken fikk meg til å tenke på et prosjekt jeg var med på for en del år siden, der målet var en skrive en bok om de fattiges ressurser i land der en norsk bistandsorganisasjon hadde sine prosjekter. Vi besøkte blant annet Nairobi i Kenya og intervjuet en av de ansatte, som jobbet i Kibera, Afrikas nest største slumområde etter Soweto. «Her finner du de mest ressurssterke menneskene i Kenya», påsto hun.

Poenget hennes var at de som klarte å overleve under så kummerlige forhold, etablere en forretning eller finne et levebrød, ikke var ofre, men vinnere. Vi måtte bare klare å se på suksess på en litt annen måte enn vi var vant til.

Clay og Phillips trekker frem fem trekk som de finner hos de såkalte «misfits»; datakriminelle, sexarbeidere, organselgere og doplangere som etablerer kundesentre på de dypeste delene av nettet og lar brukerne (sic) evaluere og score alt fra service og produktet til logistikk og leveranse.

Hustling
Kjennetegner en personlighetstype og en rastløs energi som evner å se en idé, gå hundre prosent for den og ikke gi seg i møte med motgang. Sin egen lykkes smed.

Copying
Som Clay og Phillips kaller “innovativ dialog”. De tar klart avstand fra opphavsrettsbrudd, men mener mange oppfinnere er litt for rigide når de bestemmer hva produktene de lager, skal brukes til.

Hacking
Besatt av å lære seg et system som de ønske å påvirke eller dra nytte av.

Provoking
Evne til å skape dialog.

Pivoting
Egentlig resultatet av «hustling» – å skape dramatisk endring, finne seg selv opp på nytt.

Det er ikke vanskelig å se at disse trekkene er tilstede hos verdens Steve Jobs’er og Elon Musk’er også. Men to andre faktorer forfatterne trekker frem, og som de mener forklarer suksess i undergrunns- og alternative miljøer, er bedre egnet som årsaksforklaring.

Utgangspunktet for mange av de som faller utenfor samfunnet, er mangel på ressurser. Og når du har veldig lite, må du tenke kreativt for å klare deg. Her passer kommentaren fra bistandsarbeideren i Kibera-slummen fint inn. Mestringsstrategier vokser med andre ord frem av nødvendighet, men også stimulert av en frustrasjon over tingenes tilstand. Oftere enn penger, skriver Clay og Phillips, er det stahet, idealisme, ambisjoner og nysgjerrighet som driver disse menneskene til å utforske muligheter i grenselandet mellom rett og galt.

Når du ikke har noe, har du heller ingenting å tape. Det er sannsynligvis ikke uten grunn at gründere og innovatører med suksess ofte beskriver hvordan de satset absolutt alt på en gang. Men når du ikke har noe å satse, ingen huslån å betale ned på eller et rykte å polere, blir det enda lettere å ta ukonvensjonelle metoder i bruk, i jakten på en eller annen form for suksess.

Hva kan vi lære av dette? Påfallende mange som skriver om boken, forteller at historiene om alle de som faller utenfor egentlig var mer interessant enn den lærdommen det er mulig å ta med seg, etter noen times lesing. Og paradoksalt nok: kanskje såkornfond, inkubatorer og egen tid på arbeidsplassen reservert for nytenkning ikke er så dumt. For hvis en viktig forutsetning for innovasjon og kreativ tenkning, er å fjerne frykten for å miste det du har, er finansielle ordninger og hjelp hvis det går galt kanskje noe av løsningen.

Så spørs det da, om medarbeidere i norske virksomheter klarer å være like innovative som en gjengleder i Los Angeles eller en nettbasert dopdealer, når de har den økonomiske tryggheten de trenger, men ingen politifolk som venter på dem utenfor.

Bokomtale

The Misfit Economy
Alexa Clay og Kyra Maya Phillips
Simon and Schuster, 2015