Månedens bøker: Produktivitet på vitenskapelig vis

Vitenskap blir stadig viktigere når travle mennesker forsøker å få ting gjort. Her er tre bøker som alle bygger sine produktivitetsråd på forskning.

duhiggCharles Duhigg
«Smarter, Faster, Better»
New York Times-journalisten Charles Duhiggs “claim to fame” er bestselgeren “The Power of Habit” som kom for et par år siden. Da han drev med sluttføringen av det manuskriptet var han så seriøst overarbeidet at han begynte å interessere seg for personlig produktivitet, nærmest som en nødløsning. Nå har det blitt en ny bok av det han lærte i de siste månedene i arbeidet med forrige bok, og et godt stykke etterfølgende research. Duhigg bruker en velkjent metode i denne sjangeren; en blanding av intervjuer med interessante kilder og desk-research på forskning som han deretter omarbeider til smarte hacks. Og fordi det er et begrenset antall metoder og hjelpemidler som har effekt når det kommer til personlig effektivitet, blir disse bøkene ofte en mer en påminnelse enn en åpenbaring.

Det betyr ikke at boken er uinteressant. Tvert i mot, når Charles Duhigg reformulerer rådet om å spise elefantene bit for bit, ikke i en jafs, tilfører han også et par momenter som mange helt sikkert finner nyttige. Han snakker om elefantene som «stretch goals» og de spiselige bitene som «SMART goals». Og for å gjøre SMART-målene effektive og overkommelige, må de være «specific», «measuable», «realistic», og de må forholde seg til en «timeline». Da blir de SMARTe.

Duhigg er også tilhenger av en form for mentalisering, der uoverkommelige mål gjøres om til tankemodeller som reformulerer oppgaven. Pilotene som måtte lande en jumbojet uten motor, og som forestilte seg at de satt i en liten Cesna, et et godt eksempel. Følelsen av kontroll som følger av denne formen for mestring, er i seg selv motiverende – og hvis du i tillegg unngår å gifte deg med et bestemt resultat, men heller seg for deg flere mulige, akseptable resultater, øker sjansene for å lykkes.

neuroledarskapKatarina Gospic og Stefan Falk
«Neuroledarskap: Effektivt ledarskap bygt på hjärnforskning og beprövade metoder»
Hjernevitenskapen har tatt adferdsforskningen og organisasjonsteorien med storm. Boken til Charles Duhigg er et eksempel. Det er også den svenske boken «Neuroledarskap» av konsulenten og coachen Stefan Falk og hjerneforskeren Katarina Gospic. Men der Duhigg har et relativt positivt syn på de hans skriver for, er Falk og Gospic sitt utgangspunkt relativt dystert.

Dagens ledere, mener de, leder ikke. De aller fleste drifter organisasjoner som de ville vedlikeholdt en bil, og løper fra møte til møte med uklare agendaer de de slukke branner eller responderer på situasjoner som ikke har noe som helst med hverken organisasjonen eller deres egne overordnede mål å gjøre. De klager over at de har for mye å gjøre, men klarer sjelden å konkretisere arbeidsoppgavene på en sånn måte at de blir håndterbare eller mulige å prioritere. De tenker for kortsiktig og vet for lite om hvordan mennesker skal ledes.

Løsningen finnes altså i kunnskapen om hjernen og på feltet neuroledelse, et felt som særlig har funnet fotfeste i organisasjonsvitenskapen de siste 5-10 årene. Premisset, slik Gospic og Falk formulerer det, er å gi ledere kunnskap om hjernen, og dermed også om hvordan mennesker fungerer.

Boken går igjennom forskning og knytter den til konkrete situasjoner og råd. For eksempel viser forfatterne hvordan vi alltid har en tendens til å søke etter informasjon som bekrefter det vi vet fra før – og oppfordrer oss til å gjøre det motsatte. De foreslår at vi har en overordnet og stor oppgave som skal avsluttes hver dag. Da vil hjernens belønningssystem, nettopp, belønne oss. Vi bør lære av dyrene, som hermer etter de beste. Og unngå emosjoner for heller å ta beslutninger basert på fakta.

Chris BaileyChris Bailey
«The Productivity Project: Accomplishing More by Managing Your Time, Attention, and Energy»
Noen forsker og skriver artikler, andre tester ut vitenskapen på seg selv. Chris Bailey hører til i den siste kategorien. Da han hadde avsluttet utdannelsen sin ved en business-skole i Canada i 2013, avslo han to fete jobb-tilbud med god lønn for å bruke et år av sitt liv på det som opptok ham mest: produktivitet. Bailey bestemte seg for å lese alt han kom over om emnet, intervju produktive mennesker – og teste ut de forskjellig rådene på seg selv. Og selvfølgelig blogge om det.

I løpet av de tolv månedene jobbet han for eksempel helt isolert i et rom uten vinduer i 10 dager, for å se hvordan fraværet av distraksjoner påvirket produktiviteten. I en måned jobben han først en 90-timers uke, så 20 timer, så 90 og så 20 timer igjen. Han så 296 TED-talks på en uke. Brukte iPhonen sin bare en time om dagen i 3 måneder. Og reduserte fettprosenten fra 19 (helt normalt) til 10 (ekstremt veltrent) for å se hva det gjorde med energinivået hans.

Noen av metodene virket godt, andre hadde liten effekt. Men den innsikten han sitter igjen med, som jeg opplever at virkelig har verdi, handler om at produktiviteten din må ha et mål og mening. Å jobbe hardt og å få ting unna, går av seg selv, hvis det du gjør betyr noe for deg. Uten den formen for mening knyttet til arbeidet, kommer du raskt til å gå tom for viljestyrke.