concentrate

Hvordan få superkrefter på jobben

ANBEFALTDa den hyperaktive investorforfattergründerforedragsholderen Peter Shankman innså at det bare var noen uker igjen til han måtte levere manus på en bok og ikke kom i gang med arbeidet, booket han en tur/retur-billett til Tokyo.

Men først hadde han prøvd å få det til; skrive innimellom, lage lommer i kalenderen, presse inn tid om morgenen og om kvelden – til ingen nytte. Så fikk han ideen til Tokyo-turen. Han kjøpte en tur/retur-billett, satt seg til rette på Business Class og begynte å skrive. Vel fremme på Narata International Airport drakk han en espresso i loungen før han checket inn på nytt og skrev i 15 timer til. Da han landet i USA, over ett døgn etter at han dro, hadde han første versjon av manuskriptet nesten klart.

Dette er en av flere former for dypjobbing som IT-professoren Cal Newport skriver om i sin nye bok Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World.

Utgangspunktet hans er ikke så oppsiktsvekkende. Arbeidsdagen er i ferd med å bli overtatt av overfladisk og lite fokusert jobbing, som underminerer evnene til læring, svekker kvaliteten på det vi produserer og tapper oss for energi. Alt for mange bruker alt for mye tid på administrasjon av oppgaver, logistikk i prosjekter og selvfølgelig – å svare på epost.

Newport viser til en McKinsey-undersøkelse fra 2012 som viser at kunnskapsarbeidere bruker 60 prosent av tiden i løpet av en uke, på elektronisk kommunikasjon. Halvparten av denne tiden tilbringes i innboksen. Konsekvensen er at også oppgaver som burde vært løst i dyp konsentrasjon, uten avbrytelser og i ett eller flere lange strekk, blir til fragmenterte prosesser, utført i små spurter gjennom dager eller uker, der du aldri klarer å komme godt nok inn i oppgaven til virkelig å lære noe eller tenke helt nye tanker.

Cal Newport
Cal Newport

I Cal Newport sin verden er det helt uforståelig at ikke flere er bekymret for denne utviklingen – og ikke ser at dypjobbing gir deg superkrefter på jobben og hjemme: De lange, uavbrutte periodene i isolasjon med kognitivt arbeid som ikke bare er tilfredsstillende, men utviklende. I stedet har vi tilegnet oss en metode å jobbe på, som gradvis ødelegger en av de viktigste egenskapene vi har, nemlig konsentrasjonsevnen.

Newport minner oss på programmererne – en gruppe han kjenner godt fra eget arbeid og egen forskning – som arrangerer «all night’ers» der de skriver kode sammenhengende i minst 12 timer, drevet av pizza, Red Bull og arbeidsglede. Han trekker frem Woody Allen, som i perioden 1969 til 2013 har skrevet og regissert 44 filmer – og fortsatt jobber på en liten Olympus SM3 manuell reiseskrivemaskin. Og Steve Jobs-biografen Walter Isaacson, som på 70- og 80-talllet både bygget opp en karriere som en av TIME Magazines beste journalister, og samtidig skrev solide bøker om historiske hendelser og personer som krevede omfattende research og mye skrivetid.

Etter å ha overbevist leseren om dypjobbingens egenskaper og muligheter, følger den neste delen av boken som i mye større grad er praktisk og rettet mot de som ønsker å prøve selv – eller bli bedre på noe de allerede har forstått verdien av. Newport beskriver fire forskjellige former for dypjobbing, og hevder at de fleste kan klare og tilegne seg en av dem. Og dypjobbing, mener han, er ikke forbeholdt forfattere og akademikere. Kunnskapsarbeidere med oppgaver som krever læring, nytenkning og konsentrasjon – for å skrive en strategi, lage en søknad eller utvikle et kurs – trenger alle superkrefter for å motvirke de negative effektene (det finnes positive også) av moderne kommunikasjonsteknologi og åpne landskaper.

Klostermodellen
Noen må rett og slett vekk – Shankman er et godt eksempel – og må isolere seg i en lengre periode for å jobbe dypt. Dette forutsetter selvfølgelig at du har et liv – og en jobb – som gjør dette mulig. Du trenger ikke å gå i kloster, men kanskje sjekke inn på et hotell slik J.K. Rowlings gjorde da hun holdt på å avslutte serien om Harry Potter.

Bimodalitet
Passer for de som kan sett av tid daglig eller ukentlig til perioder med dypjobbing. Noen har en arbeidsplass der dette er gjennomførbart, andre benytter en eller flere hjemmekontordager til virkelig å gå i dybden og å få ting unna.

Rytmisk metode
Dypjobbing som følger et mønster gjennom uken, måneden og året. Da Tom Kristensen skulle skrive gjennombruddsromanen sin, «Som en kule», hadde han og kona nettopp fått tvillinger, samtidig som han hadde full jobb. Kristensen bestemte seg for å klare å skrive to timer hver dag og sto opp før fem om morgenen helt til boken var klar.

Journalistmetoden
Dette er ekstremvarianten av bimodalitet, og en av dem som bruker den, er Walter Isaacson. Innebærer at du klarer å gå inn og ut av dypjobbing på veldig kort tid, for eksempel før en deadline eller når det plutselig dukker opp en hel eller en halv time i løpet av dagen som kan brukes til jobbing. Journalister er en typisk yrkesgruppe som evner å jobbe på denne måten og det hjelper alltid å ha en kort tidsfrist eller en surmaget redaktør som venter på teksten du jobber med.

Deep WorkÅ lykkes med dybjobbing, fortsatt ifølge Newport, som skriver at han sjelden jobber kvelder og helger på tross av en enorm produksjon, er å innse at denne arbeidsstilen faktisk har noe for seg. Og det er ingen selvfølgelighet, for mange av oss opplever å få ting gjort og å levere det vi skal, på tross av at epostene raser inn, telefonen ringer og kontornaboen nynner på Beyonces siste.

Det er først når vi prøver alternativet at vi er i stand til å oppleve den dypt tilfredsstillende følelsen vi får, av virkelig å kunne fordype oss i noe.

Skal vi klare det, må vi evne og organisere tiden vår bedre enn vi allerede gjør, og prioritere hardere enn vi får til i dag. Lykkes vi, lover Newport, er superkreftene ikke lang unna. Med på kjøpet får vi læring, gode ideer, høy produktivitet – og mer tid til ikke å jobbe i det hele tatt.