godt-nytt-år

Nytt år, nye muligheter

Forskning viser – for selvfølgelig er det forsket på det – at 1/3 av alle nyttårsløfter er brutt etter 4 uker. 6 måneder senere er mindre enn halvparten av dem fortsatt levende. Løsningen er å sette seg mål som er oppnåelige. Og det kommer vel ikke som noe sjokk på noen.

Vi lever i en tid med skippertaksmentalitet. Det handler ikke lenger om å spise variert og fornuftig, men om å gå hundre dager uten sukker. Det holder ikke å ta godt være på kroppen din i hverdagen, men om å gå fra sofakropp til topptrent på 100 dager.

Dette er bare to eksempler, plukket fra Facebook-strømmen min de siste dagene, som lover meg et bedre liv – og en bedre kropp – i 2016.

Jeg tror strømmen av selvhjelpstiltak, bøker, blogger og livsstilsforbilder sier noe om hvordan vi har det. Mange av oss møter så mange krav i hverdagen, fra andre eller oss selv, at det for det meste virker uoverkommelig å bli den perfekte utgaven vi ønsker å være. Og ved å sette målene så høyt som hundre dager uten sukker eller sofa-gris-til-topp-trent-på-hundre-dager krever, lurer vi oss selv. Nesten på samme måte som når vi tror 100 likes betyr at vi har mange venner eller når vi forveksler en overfylt to do-liste med at vi gjør noe viktig.

Det lille kicket får vi når vi bestemmer oss og tenker at «nu jävlar» skal det bli fart i sakene og null sukker fra i dag til ut i april. Og så kommer nedturen like kjapt – i løpet av 4 uke hvis forskningen har rett – når vi ikke klarer å opprettholde hverken motivasjonen eller adferden.

Feilene vi gjør er to: Før det første setter vi i gang med prosjekter som er motivert av dårlig samvittighet og som krever en enorm viljestyrke. Dernest velger vi forsetter som handler mer om andres forventninger til oss selv enn det vi ønsker for oss selv.

På et overordnet plan
Gjør det enkelt: Oppnådde du noe i 2015, startet på eller avsluttet et prosjekt på jobb eller hjemme, som ikke bare handlet om å få unna eposten, oppsummere møter som andre inviterte deg til eller få logistikken i hverdagen til å gå opp? Plukk deg ut ett eller to sånne for neste år også. Gjennomfør tacofredag minst 3 ganger i måneden, med alle ungene til stede. Ta initiativ til et utviklingsprosjekt på jobben for å teste ut en idé du har hatt lenge. Eller begynn på den boken du alltid har ønsket å skrive. Finn noe som er viktig for deg, ikke for alle andre. Og test tidsbruken din gjennom måneden for å være sikker på at du beveger deg litt fremover hver uke.

Når det er oppgavene som teller
Når du beveger deg ned på det konkrete, inn i oppgavelistene, er det ikke rocket science, men god, gammel erfaring det handler om. Det er lurt å skrive ting ned, dele dem opp i prosjekter og mindre oppgaver, prioritere dem gjennom dagen og uken – og tilbringe så mye tid øverst i høyre hjørne som mulig (i Eisenhower-matrisen, der de oppgavene som er viktige og ikke haster, befinner seg).

Og en ting til som har psykologisk stor effekt: Ikke dra med dagoppgavene fra 2015 over i 2016. Da begynner du det nye året på etterskudd, og en bedre oppskrift på stress, finnes knapt. Se i stedet over oppgavene som sto igjen da du tok fri, send en epost eller ta en telefon til de som venter på noe fra deg og gi dem et realistisk estimat for når det kommer. Du får ikke mindre å gjøre av det, men du reforhandler tidsrammen under dekker av et nytt år, og legger et grunnlag for en god start på året.

I praksis
Hvis et mål eller et nyttårsløfte skal ha håp om å overleve fra den første, høymotiverte januar-uken og frem mot sommeren, hjelper det hvis de er konkrete, hvis du kan måle dem og hvis du blir belønnet på en eller annen måte for å nå dem. Ikke all forsetter tilfredsstiller alle kravene – men en overordnet ambisjon om for eksempel og bli mer lykkelig i 2016, vil garantert glippe etter kort tid.

Til inspirasjon – her en min korte liste over mål, som alle er små og i stor grad bygger på frustrasjon fra i fjor:

 

• Lage realistiske to do-lister som det er mulig å komme igjennom på tiden jeg har satt av.

 
• Prøve ut et tidsregnskap – ikke for å gi meg selv dårlig samvittighet, men for å få bedre oversikt over hvordan jeg disponerer tiden gjennom dagen og uken.

 
• Vaske sure sokker flere ganger i uken – som bare betyr at jeg setter av tid til de oppgavene som alltid blir liggende til de lukter så vondt at det er helt uaktuelt å gjøre dem.

 
• Sette strek. For ting tar den tiden du har. Og dette henger sammen med det første punktet; definer tidsrammen, lag en realistisk to do-liste – og gå hjem.

God nytt år!