das keyboard

Das Keyboard – en historietime som gir mersmak

Utviklingen av bærbare og ultraportable PCer har spart rygger og skuldre for mye vondt. De små tastaturene som følger med, er det ikke like stor grunn til å rope «hurra» for. Jeg har kost meg med ett av alternativene i et par uker. Das Keyboard er et solid stykke av fortiden som gir håndleddene mine håp for fremtiden.

Jeg skrev i et blogginnlegg i fjor at jeg er over gjennomsnittet opptatt av skriveredskaper. Naturlig nok penner, siden jeg fortsatt liker både følelsen og resultatet av en arbeidsøkt med en god blyant, en fyllepenn eller en Hi-Tec-C fra Pilot. Men også tastaturer, ettersom brorparten av tiden på kontoret går med foran dataskjermen – som jeg fortsatt bruker for å spare nakken i møte med den bærbare datamaskinen.

Og da Logitech holdt opp å produsere det som lenge hadde vært yndlingstastaturet mitt, deNovo Edge, begynte jeg å orientere meg i det som finnes av alternativer.

Jeg hadde allerede gjennomført en frustrerende etappe i denne prosessen, da Thinkpad fra Lenovo plutselig bestemte seg for å bytte ut det som da var verdens beste laptop-tastatur, men en halvgod, men billigere, erstatning. Den gangen fant jeg ingen annen fullgod løsning. Når det handler om eksterne tastaturer er situasjonen en helt annen, blant annet på grunn av kravene som millioner av dataspillentusiaster setter til periferiutstyret på spill-PCer sine – overraskende ofte stasjonære tårnmodeller som er avhengig av eksterne inputenheter.

Den store forskjellen mellom tradisjonelle tastaturer handler om teknologien i tastene. Jeg vet at mimring ikke hører hjemme på en blogg som fokuserer på det siste innen IT, mobil og effektivitet, men herregud for noen tastaturer IBM lagde på 80-tallet. Det finnes museer med IBM Model M på utstilling, nettbaserte verksteder som restaurerer og selger dem og nerdete diskusjonsfora som leter etter de beste alternativene.

Forskjellen mellom nytt og gammelt på dette feltet handler om teknologien i tastene, og hva disse gjør med skriveopplevelsen. Og for å ta de moderne variantene først, både de eksterne og de som brukes på de bærbare; for å spare plass. Ettersom de må være så flate som mulig, består de vanligvis av en gummimembran eller en fysisk, sakseliknende innretning, under tasten, som skaper kontakt og overfører strømsignalet videre i maskinen når du trykker ned. Du merker nesten ikke at du treffer og du hører ingenting.

Og der har du den store forskjellen, sammenliknet med de gammeldagse, mekaniske variantene; tastene er store, de beveger seg så mye hver gang du treffer dem at du i praksis får en fysisk, eller taktil, tilbakemelding på at du har oppnådd det du vil. Og du blir belønnet med en klikkende lyd som ytterligere forsterker opplevelsen av at du faktisk driver med noe fysisk. Under tasten finner du en fjær som fysisk må trykkes ned. Hvor langt ned, er noe som skiller forskjellige tastaturer fra hverandre. Det samme gjelder den fysiske tastingen og lydnivået; noen skriver så hardt at de ønsker skikkelig motstand. Andre vil bare høre at de jobber.

Jeg bestemte meg for å gå «all in» og bestilte en av de mest prisede og anbefalte modellene i kategorien «mekanisk, men ikke for gamere»; Das Keyboard. Og bare så det er sagt; det koster såpass (2000, ink. frakt fra Sverige og norsk mva), at det kanskje kan lønne seg å prøve hos noen som allerede har gjort investering før du kjøper selv.

For meg var imidlertid minnene om min første Facit manuelle skrivemaskinen, etterfulgt av en IBM kulehode og til slutt en Model M, mer enn nok til å tørre å ta sjansen. Og jeg har ikke angret et sekund.

Das Keyboard er 1,2 kilo aluminium med lasergraverte taster og gull i koblingene (for at de ikke skal ruste). Den siste modellen, Das Keyboard Professional 4, har i tillegg et lite knippe multimedieknapper og en volumknapp øverst i høyre hjørne, og to lynraske USB 3.0-porter på baksiden.

Førsteinntrykket er at dette er et solid stykke ingeniørkunst. Når du bestiller kan du velge mellom to typer taster, Cherry MX Blue – som gir mer motstand og mer lyd – og Cherry MX Brown, som fortsatt høres, men er noe mykere i anslaget. For meg var den brune mer enn nok, men jeg har forståelse for dem som savner lyden av et kontorlandskap på slutten av 80-tallet så sterkt, at de går for den blå.

Det neste jeg la merke til, var at skrivehastigheten min umiddelbart gikk opp – uten at det gikk på bekostning av presisjon. Etter å ha fiklet meg frem på bærbare og lave plasttasteturer i flere år, tok det bare et par timer før jeg hadde vent meg til en litt annen måte å skrive på. Og frykten for at det høye tastaturet, som krever en litt annen skrivevinkel enn de moderne variantene, viste seg å være ubegrunnet.

Det er visstnok sånn at du kan skrive feil på nesten et hvilket som helst tastatur, men at en løsning som ruver litt over bordflaten egner seg best hvis målet er ergonomisk riktig. Målet er en så liten knekk i håndleddet som mulig. På de flate tastaturene er det lett å bende hendene nedover, samtidig som du vrir på håndflatene for å få dem til å vende flatt ned mot tastene. På min mekaniske variant treffer jeg tastene også når håndleddene svever litt over bordet. Hvis jeg samtidig sitter rett i ryggen (anbefalt!) og presser armene og albuene inn mot kroppen, vil vridningen på håndleddene – ikke bare vinkelen – også bli relativt riktig.

Enda et ergonomi-argument for å vurdere et eksternt tastatur, er muligheten til å heve de bærbare datamaskinene din litt opp, på et stativ eller bare en bunke bøker. Synsvinkelen når du jobber på en skjerm skal være litt nedadvendt – men aldri så mye som den blir når maskinen står foran deg på bordet.

Helt til slutt: Hvis håndleddene eller armen din begynner å verke når du skriver, er det mulig du er i ferd med å utvikle det som på fint heter repetitivt stress syndrom (RSI). Det er ikke noe å spøke med. For hver dag du venter med å søke hjelp, kan du legge til en uke eller en måned på tiden du risikerer at det tar å bli frisk. Forebygg ved å bruke 20/10 regelen; 20 minutter skriving etterfulgt av 10 sekunders avslapning og «riste løs»-øvelser. Og hvis du merker at smertene bygger seg opp og ikke går over av seg selv, er det bare lege som gjelder.