Trygghetslarmer fra Telenor

Trygghetsalarmer – en suksesshistorie fra Telenor

– Jeg hører flere si at de har hørt det er Telenor de skal se på når en kommune skal ha en ny løsning, og vi har bare drevet med dette i fire år. Det er godt å høre, da har vi virkelig fått en posisjon i markedet. 

Johan Ivarson, leder Telenor Objects.
Johan Ivarson, leder Telenor Objects.

Leder for Telenor Objects Johan Ivarson snakker med stort engasjement når han forteller om reisen Telenor har gjort innenfor velferdsteknologi.

– De fleste av oppdragene våre får vi gjennom å delta i offentlige anbud. Jeg hører folk si at det er oss de ser til når de skal en ny løsning. Det er godt å høre, da har vi virkelig fått en posisjon i markedet.

– Vi har også bevist at vi kan komme inn i markedet uten å kjøpe oss en posisjon.

Velferdsteknologi
– Det vi jobber med i Telenor Objects er velferdsteknologi. Det vil si teknologi som gjør at eldre kan bo hjemme lenger og samtidig hjelper teknologien til med å effektivisere hjemmetjenesten slik at de kan betjene flere eldre med de samme rammene som de har i dag, sier Ivarson.

Over 80 norske kommuner har valgt Telenor Objects som sin leverandør av velferdsteknologi og trygghetsalarmer. For bare fire år siden hadde ikke Telenor Objects én eneste kunde.

Først og fremst er det trygghetsalarmer som er produktet. 99% av trygghetsalarmene til Telenor Objects selges til norske kommuner.

Digitalisering av kommunene
– Vi lykkes gjennom å tilby det kommunene ber om. Utstyret, alarmsentralen, hele verdikjeden. Noe som hjelper oss er den pågående digitaliseringen i det norske telenettet. I løpet av en fem års tid må alle kommuner bytte ut sine trygghetsalarmer.

– Noen kommuner har vært veldig offensive da de hører at de må bytte ut alt utstyret sitt og har omtrent byttet over natta. Kommuner som Trysil, Sola, Os i Hordaland og Askim har vært tidlig ute.

Teknologien i de digitale trygghetsalarmene er bedre enn de gamle analoge, og gir bedre sikkerhet for de eldre og for omsorgstjenesten. Signalene sendes over IP i stedet for talenettet. Slik de analoge trygghetslarmene fungerer i dag går en av fire alarmer ikke gjennom. Vel, det vil si umiddelbart. Men trygghetsalarmen prøver igjen og igjen til den går igjennom. De digitale alarmene derimot kan sende fra seg et teknisk signal hvert minutt.

– Det betyr mye bedre kontroll. Vi kan sjekke alle trygghetsalarmer i hele Norge. Alarmene er ryggere, billigere å drifte, og åpner nye muligheter for teknologien, sier Johan Ivarson.

– Telenor Objects har fått mye fart gjennom den digitale transformasjonen som pågår nå som det analoge nettet skal legges ned. Vi lykkes ved å tilby kommunene gode fremtidsrettede løsninger.

Blodsukkermåling
Ny teknologi gir nye muligheter for omsorgstjenestene i kommunene.

Spennende fremtid
– Når vi har fått gjort unna digitaliseringen vil vi også se på nye løsninger. Her er det også noen foregangskommuner. For eksempel Sarpsborg kommune har tatt i bruk noe som ingen andre har gjort.

– De har innført tester for blodsukker, vekt og blodtrykk som brukerne kan gjøre selv. Så slipper hjemmetjenesten å reise ut å gjøre disse enkle målingene. Resultatet er mindre feilmargin enn tidligere. I første omgang er det 20 brukere i Sarpsborg som gjør målingene selv. Dataene fra testene sendes via vår plattform rett inn på deres elektroniske pasientjournal, sier Johan Ivarson leder i Telenor Objects.

– Oslo kommune har også begynt med mobile trygghetsalarmer med GPS i et større omfang enn det andre kommuner har gjort før. Brukerne blir mer selvsikre, de tør å gå ut, de holder seg mer i form og de får aktivisert seg

Digitalt tilsyn
– Digitalt tilsyn er en spennende tjeneste. Mange eldre får besøk bare for at det skal kontrolleres at de har det bra. Noen blir vekket av nøkler og at hjemmetjenesten kommer inn i boligen. Det besøket kan erstattes av et digitalt/elektronisk besøk gjennom et webkamera. Tilbakemeldingene til de som har prøvd det er svært positive. Brukerene sier at de føler seg trygge av at noen sjekker innom dem en gang i løpet av natta over et kamera. Kameraet trenger ikke være på mer enn kanskje 20 sekunder, eller den tiden det tar å sjekk at alt står bra til. Ingen film blir lagret, og all bruk loggføres slik at løsningen ikke kan misbrukes.

– Ingen løsninger i velferdsteknologi blir innført uten at brukeren selv ønsker det. Men kommer du dit at kommunen må besøke deg mer enn seks ganger i døgnet kan kommunen kreve at du blir lagt inn på et hjem.

Flere muligheter med digital teknologi
– Et scenario vi ser for oss med et heldigitalt system er som følger: Hjemmetjenesten har på sin mobiltelefon informasjon om den alarmen som går. De kan forvalte alarmen i sitt fagsystem. På vakta kan de delegere alarmen videre til andre i sitt system. Den som til sist rykker ut til en alarm har førstehåndsinformasjon som er delt videre i systemet. Når vi får til dette vil det være et kjempeløft for hele velferdsteknologitjenesten.

Telenor Objects
• Heleid datterselskap av Telenor Norge
• Drifter digitalt alarmmottak 24/7
• Leverer tjenester til 80 kommuner i Norge
• Leverer trygghetsalarmer til 80.000 hjem i Norge
• Leverer en komplett verdikjede for velferdsteknologi

Les mer:
Telenor Objects
Velferdsteknologi