Knut Olav Åmås

Sånn jobber jeg: Knut Olav Åmås, administrerende direktør i Fritt Ord

På kontoret til Lenins ambassadør i Norge på 1920-tallet, Aleksandra Kollontaj, sitter administrerende direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Når han ikke er i et møte, skriver bok med kjæresten på Fagernes, holder taler, deltar på boklanseringer eller debatter eller besøker Wien eller New York.

Fritt Ord er den norske stiftelsen hvis «formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord» Til å hjelpe seg og styret har administrerende direktør Knut Olav Åmås og hans medarbeidere et fond på over 3 milliarder norske kroner. Det bruker de til å støtte prosjekter som søker om penger og til å initiere egne tiltak, for eksempel etableringen av Litteraturhuset i Oslo og støtten til det nye Morgenbladet.

– Det er et fantastisk kontor med en fascinerende historie – det har vært danseskole her også – men sannheten er at jeg egentlig kan jobbe på veldig mange forskjellige typer kontor. Som kultur- og debattredaktør i Aftenposten pendlet jeg mellom et lite glassbur og et kontorlandskap. Som statssekretær i Kulturdepartementet hadde jeg selvfølgelig et eget, fint kontor, men der tilbrakte jeg ikke veldig mye tid. Og her, i Fritt Ord, har jeg plass til å ha møter på kontoret, det er et gode. Sofaen er også praktisk, enten til en liten powernap før et arrangement om ettermiddagen eller bare for å kunne legge seg nedpå litt og svare på epost i en annen stilling enn ved skrivebordet.

Dagen til Knut Olav Åmås går med til en blanding av administrasjon og ledelse, søknadsbehandling og veiledning – de får mer enn 3000 søknader i året og deler ut rundt 100 millioner – oppfølging av egne prosjekter og investeringer og en variert rekke oppgaver i offentligheten. – Jobben innebærer både en viss tilgjengelighet for media og synlighet i offentlige debatter. Jeg skriver av og til kronikker og innlegg, men like ofte holde jeg korte taler ved åpningen av utstillinger og festivaler eller lanseringer av bøker og filmer som vi har vært med på å finansiere. Det er en form jeg liker godt og som gir rom for å si noe fornuftig på relativt kort tid.

– Jeg ble ikke heldigital på kalender før for at par år siden, men i dag har dette blitt det viktigste verktøyet mitt i hverdagen. Jeg prøver å unngå avtaler før ti hvis det lar seg gjøre, og bruker morgenen til å lese aviser og å komme ajour. I en jobb med relativt høyt tempo er det viktig å sørge for input, ikke bare drive produksjon.

– Jeg opplever ikke stress som et stort problem, og det har nok noe å gjøre med at jeg er godt over gjennomsnittet strukturert. Jeg liker å være godt forberedt og er flink til å sette av tid i kalenderen til krevende oppgaver, når jeg for eksempel skal holde en tale eller levere en tekst før deadline. Det lønner seg ofte å starte prosessen en god stund i forveien, med bare litt skriving og tenkning, og så la oppgaven bli bearbeidet i underbevisstheten.

Knut Olav Åmås

– Jobbene og vervene jeg har hatt siden jeg var ferdig med studiene på midten av 90-tallet, har ikke vært sånne jobber du går hjem fra. Derfor arbeider jeg nok også ganske mye. Det jeg er interessert i på kontoret, synes jeg er spennende når jeg kommer hjem også. Men etter 12 timer på jobb, kanskje inkludert et arrangement på kvelden, er jeg ganske klar for sofaen og TV-en. Det forundrer meg litt at mange ledere ikke godt nok forstår verdien av å koble helt ut – og selvfølgelig er det ikke alltid like enkelt – men det går.

– Så er jeg også god på ferier – i år klarte jeg å sette av fem uker sammenhengende. Og ikke minst langhelger i Europa. Det er en reiseform jeg virkelig anbefaler til lederkollegaer og alle andre. Dra av gårde etter arbeidstid på fredag eller lørdag morgen og kom hjem mandag kveld – rett og slett fordi det er enklere å være borte på mandager enn fredager.

Turene går også ofte til New York, en by Knut Olav Åmås skrev guidebok om i 2013. Eller Wien. Den boken kommer i januar.