Kommentar: Har Microsoft funnet opp produktiviteten på nytt?

Når Microsoft snakker om sine ambisjoner for fremtiden, er det «reinventing productivity» som står i fokus. Hva betyr det, og hvordan vil de gjøre oss mer produktive?

Helt siden Bill Gates skrev sitt mye omtalte memo om fremtidens kunnskapsarbeidere, The New World of Work, i 2005, har Microsoft sine løsninger generelt, og Office-pakken spesielt, handlet om å få ting gjort. Gates så farene knyttet til frigjøringen av data og informasjon i kjølvannet av informasjonsteknologien, men også potensialet knyttet til verdiskapning og produktivitet som oppstår når informasjon strømmer ut fra siloene de er lagret i og systemer samarbeider i stedet for å jobbe isolert.

Den amerikanske sosiologen og psykologen Herbert Simon er kanskje den som mest presist har satt ord på utfordringene som vi alle opplever i møte med krevende jobber, sosiale medier og en tilværelse der vi alltid er koblet på: «a wealth of information creates a poverty of attention».

Spørsmålet er om Microsoft sin nye strategi – og nye Office-pakke – bidrar til å gjøre denne situasjonen mer håndterbar, eller om nye programmer med enda mer funksjonalitet bare blir nok en dråpe i informasjonsflommen som gjør hver dag til en liten utfordring.

Siden 2005 har et stadig økende antall coacher, eksperter, forfattere og konsulenter meldt seg på i produktivitetsdebatten. Resultatet er at meningene om hvilke utfordringer vi står ovenfor, er relativt delte. Noen mener at vi må få styr på oppgavene, prioriterer riktig og så bare jobbe alt vi kan. Andre mener utfordringen består i å ta kontroll over oppmerksomhet og fokus – og at avbrytelser og fragmenterte arbeidsprosesser gjør det vanskelig å få ting unna. For Microsoft er det tre fokusområder som gjelder – formulert i en presentasjon Sataya Nadella holdt samme dag som Office 2016 ble lansert:

Det handler om mobilitet. Og det er ikke bare snakk om å kunne jobbe hvor som helst, men med hvem som helst og med de dokumentene og den informasjonen du hadde tilgjengelig på kontoret i går ettermiddag og hjemme samme kveld. Arbeidsprosesser skal være sømløse og uavhengige av hvilke enheter du jobber på.

Det handler om konversasjoner («conversations»). Nadella sier at «conversations» er den nye plattformen for å få ting gjort. Sannsynligvis mener han at det meste av det vi jobber med, drives frem i dialog med andre, både de som sitter sammen med oss på kontoret og de teknologien hjelper oss å finne andre steder i organisasjonen.

Det handler om en kumulativ intelligens. Her blir det litt fuzzy å henge med, men hvis du har kikket på den nye funksjonaliteten Microsoft har rullet ut det siste året, kalt Delve, er det lettere å gjøre seg opp et bilde av hva han snakker om. Dette verktøyet ligger som en slags sonar og lytter på alle konversasjonene rundt om i organisasjonen, sjekker ut hva det er du driver med for tiden, og presenterer informasjon basert på kunnskapen om hva som er relevant for deg her og nå.

Målet med disse teknologiene og verktøyene, fortsetter Nadella, er å oppnå mer – achieve more.

En av de forrige slagordene Microsoft holdt seg med, var på mange måter en mer sympatisk versjon av «achieve more», nemlig «realize your potential». Å oppnå mer har en kvantitativ klang som lett ender med at vi bare må stå på enda hardere, men med bedre verktøy, for å beholde forspranget i fremtidens arbeidsliv. Mens det å realisere et potensial i større grad handler om å jobbe smart, med de rette tingene – og ikke nødvendigvis mer enn vi gjør i dag.

Det er interessant å lese Nadella sin tale med den ferske doktorgraden til Lene Pettersen i bakhodet (Samarbeid på de ansattes premisser). Hun skriver om hvordan de ansatte blir bedt om ta i bruk sosiale verktøy og plattformer som i for liten grad er utviklet på deres premisser. De legger blant annet til rette for digitale samtaler og interaksjon som går på tvers av normer og samtalekonvensjoner som sosiologer har kjent til siden 50-tallet – og ender opp med å bli enda en oppgave og den ekstra dråpen i informasjonsstrømmen som i verste fall får begeret til å renne over.

Hvordan ønsker vi egentlig å jobbe?
I dette perspektivet blir det nesten litt bakvendt å snakke om at forutsetningen for å oppnå mer og å redefinere produktivitet i moderne organisasjoner, er å legge til rette for flere og bedre konversasjoner. Når jeg tenker over hvordan folk jeg kjenner jobber – journalister, utviklere, byråkrater, jurister, rådgivere og fagfolk i frivillige organisasjoner og fotografer, designere og rørleggere – så er det de færreste av dem som har behov for å snakke mer med kollegaene sine, surfe på generell informasjon om hva andre i organisasjonen jobber med eller jobbe mer og uavhengig av fysiske og geografiske begrensninger.

I stedet drømmer de om å få fordype seg i fag og oppgaver over lengre tid, uten at noen dukker opp med noe annet som de heller må gjøre, plinger på dem i Skype for å høre om møtereferatet snart kommer eller bare kommer forbi for en prat uten at de har noen gode måter å si «Ikke forstyrr» på.

De har behov for et klarere skille mellom jobb og privatliv, arbeidsgivere som oppfordrer dem til ikke å lese epost før de legger seg og en jobb-telefon som holder opp å ringe når de logger seg ut.

Og de håper på at de en dag skal komme til bunnen av to do-listen, føle at de er synkronisert med kollegaene som sitter rundt dem og en gang i juni kunne ta ferie med god samvittighet.

Jobbe smartere fremfor jobbe mer
Nå skal jeg ikke bli flåsete å si at det er teknologien, primært drevet fremover av aktører som kan mer om maskiner enn mennesker, som legger premissene for det moderne arbeidslivet. Men det er et faktum at for mange er for opptatt av å jobbe mer enn av å jobbe smartere – og helst litt mindre. Og først den dagen programvareutviklerne også tar denne dimensjonen og dette perspektivet med seg inn i utviklingsprosessene, får vi programmer som virkelig lar oss realisere vårt potensial, på hjemme og på jobben.