KOMMENTAR: Sykt lykkelig

Antagelsen om at lykkelige ansatte er produktive ansatte, er premisset for utallige seminarer, workshoper og velferdstiltak i norsk og internasjonalt arbeidsliv. En ansatt som har det bra, gjør en god jobb. Nå kommer forskningen, bøkene og artiklene som slår kaldt vann i blodet på smilende konsulenter og energiske livsstilsbloggere.

Positiv psykologi, mindfullness, motivasjonssamlinger, utviklingen fra tidligere tiders ønske om å være sunn til dagens krav om å leve sunt – og det moralske skråblikket på alle de som ikke presterer, leverer, kontrollerer fysikken eller klarer å nynne seg inn i det rette, mindfull-tankesettet. Alt er symptomer på det den svenske forskeren Carl Cederström og engelskmannen Andrew Spice kaller  «The Wellnes Syndrom», en bok som enkelt forklart hevder at vi – i hvertfall mange av oss, både som arbeidstagere og privatpersoner – har gått fra å være individer som ønsker å være sunne, til lykkesøkende maskiner som måler alt i hvor sunt vi lever.

Målbarhet
Og når jeg sier måler, er det virkelig det jeg mener. Cederström og Spice peker på besattheten av å måle alt fra hvor mange skritt vi går, via maten vi putter i oss til hvor mange oppgaver vi gjør unna i løpet av dagen. Den overordnede størrelsen, den vi alle må forholde oss til når dagen er omme og status skal gjøres opp, er lykke. Er vi lykkelige? Og hvis svaret er nei; hvilke konkrete endringer, dietter, produktivitetsmetoder, kurs, supermat eller yogastillinger er det vi mangler i livene våre?

Da er det en store fare for at du er fanget i den positive tenkningens idelologi: Hvis jeg ikke gjør dette, går det galt. Og det er min skyld. Aldri fokus på det du har gjort, bare fokus på det du ikke har gjort.

Cederström og Spice, den amerikanske journalisten Barbara Ehrenreich med «Smile or Die: How Positive Thinking Fooled America and the World” og forfatteren William Davies med “The Happiness Industry” er alle en del av en pushback som ikke kjøper den ideologien de mener ligger bak lykketenkningen – og koblingen mellom lykke og alt fra produktivitet til fysisk velvære.

Davies går enda lenger når han peker på det han mener er en allianse mellom politikk og forskning, økonomer og psykologer, og deler av næringslivet som har gjort denne størrelsen – eller egentlig følelsen – i menneskets liv til en forretningside. «Lykke har gått fra å være en behagelig add-on til å bli en målestokk som er nyttig for å tjene penger – på bekostning av individets kontroll over sitt eget liv.»

Jakten på lykke
For paradoksalt nok finnes det godt med forskning som forteller oss at jakten på lykke har en rekke negative konsekvenser. Blant annet kan den gjøre deg ulykkelig.  Den franske kjendis-filosofen Pascal Bruckner forsøkte å formulere problemstillingen da han skrev at «Unhappiness is not only unhappiness: it is, worse yet, a failure to be happy.»  For når alt ligger til rette for at du skal ha det bra, jobben legger alt til rette så du både kan trene og få renset dressen på kontoret og livet på hjemmefronten også er på stell – og du allikevel ikke finner den riktige godfølelsen, da er det bare deg selv du kan klandre.

I livene våre er bivirkningene av et for instrumentelt syn på lykke – at vi må gjøre A for å oppnå B – alt fra stressfølelse og prestasjonsangst til engstelse og noen ganger depresjoner. Og i arbeidslivet gir lykkejakten enda mer konkrete utslag, skriver Cederström og Spice i en ny artikkel i Harvard Business Review om forskning på lykke. En arbeidstaker som forventer at arbeidet skal gjøre henne eller ham lykkelig, føler seg lettere avvist hvis resultatene – og de positive tilbakemeldingene – uteblir. Både omorganisering, omplassering og å miste jobben blir mer traumatisk enn det eller ville ha vært – og du blir ekstra sårbar i en tid der endring og restrukturering nærmest har blitt malen.

Chief Happiness Officer
Jeg innser at det er unødvendig surmulende å være overdrevent skeptisk til virksomheter som sannsynligvis bare vil sine ansatte vel – selv om jeg mener det er å gå for langt å ansatte en Chief Happiness Officer, som Google har gjort. Men det går fint an å være kritisk, hvis man også klarer å være konstruktiv. Og alternativet til å drive motivasjons- og lykkeprosjekter i kampen mot stress og negative tanker, kan rett og slett være å lære medarbeiderne dine å håndtere stresset og de negative tankene på en konstruktiv måte. Susan David og Christina Congleton har beskrevet dette i artikkelen «Emotional Agility» – som litt banalt oppsummert oppfordrer folk til å holde følelsene utenfor, og forteller hvordan de kan gjøre det.

Utgangspunktet er situasjoner som de fleste av oss kjenner oss igjen i; stress fører til tanker om at vi ikke kommer til å lykkes med et prosjekt eller levere i tide. I møte med små og store frustrasjoner, undertrykker vi, med større eller mindre grad av hell, negative følelser og sinne. Dårlig samvittighet forfølger oss hjem fra jobben og preger både tid med venner og barn og kappløpet mot midnatt for å rekke de siste epostene eller forberede et tidlig møte. Vi oppfører oss litt som en fisk som har gått på kroken, skriver David og Congleton, når vi lar disse tankene og følelsene kverne rundt i hodene våre, samtidig som vi forsøker å undertrykke dem. «Konsumert av dårlig samvittighet» er et godt bilde. «I sine følelsers vold» beskriver det samme. Her er oppskriften på hvordan du kan stoppe konsumeringen eller frigjøre deg fra volden:

Gjenkjenn mønstrene når du blir fanget av dem. Du må rett og slett klare å forstå når du har gått på kroken og en tanke tar kontroll over deg på en lite konstruktiv måte. Bekymring, angst, lite selvtillit, stress og press. Tenk på mønstrene som et musikkspor som blir spilt igjen og igjen, eller en gammel film og deg selv med det samme, slitte tema. Når du klarer å stoppe opp og se at du er fanget, kan du også gjøre noe med tankene som fanger deg.

Sett merkelapp på tanker og følelser. Ta ett skritt tilbake og se deg selv utenfra. Istedenfor å tenke at «Jeg kommer ikke til å rekke det», sier du «Jeg tenker at jeg ikke kommer til å rekke det». Høres ikke så veldig avansert ut, men å klare å sto utenfor situasjonen, fremfor å være midt i den, betyr faktisk et hav av forskjell når du skal håndtere den.

Aksepter dem. Standardreaksjonen i møte med vanskelig og ubehagelige tanker er å forsøke å undertrykke dem. Alternativet er å akseptere dem. Løser ingenting, men er veldig mye mindre stressende. Og ikke minst; Du ser ved selvsyn hvor mye energi de tar og hvordan de fører fokus vekk fra det du egentlig prøver å gjøre, for eksempel bli ferdig med en oppgave.

Handling. Frigjort fra tankene som tidligere la premissene for hvordan du hadde det, åpner det seg opp adskillig flere valgmuligheter. Da kan du også prøve å forankre handling i det som er grunnleggende verdier for deg. Et eksempel er utfordringene i skjæringspunktet mellom hjemmeliv og arbeidsliv. Hvis familien er en viktig prioritet, må det også gjenspeiles i noe mer enn stress og dårlig samvittighet. Konsekvenser av å verdiforankre beslutninger på dette området kan være alt fra å si «nei» til en del oppgaver på jobben – selv om de er veldig spennende – sette av en time eller to lørdag morgen for å sikre at ingen arbeidsoppgaver følger den inn i helgen eller skru av telefonen i perioder. Handlinger som du i og for seg kan gjøre når du er stresset også, men som i liten grad blir en del av et handlingsmønster hvis de er utløst av et øyeblikks frustrasjon og ikke er et gjennomtenkt valg.

Det finnes mange artikler, mye forskning og hundrevis av blogginnlegg som beskriver, eller er en del av, denne pushbacken mot positiv tenkning og operasjonaliseringen av lykke. Her er noen av dem:

Emotional Agility, Susan David og Christina Congleton, HBR.

The Research We’ve Ignored About Happiness at Work, Andre Spicer og Carl Cederström, HBR.

Beyond Happiness: The Upside of Feeling Down, Mattew Hutson, Psychology Today.