støy

Støy som går på helsa løs

Hvis noen trodde, på begynnelsen av 90-tallet, at åpent landskap var en enklere og billigere variant av de lukkede cellekontorene, tok de feil. Gode løsninger er mulig, men utfordringene står i kø. Støy er en av dem.

Spør du en kontorarbeider som sitter i et ikke-velfungerende åpent landskap om hva som plager ham eller henne mest, begynner de sannsynligvis å snakke om støy. Først det mest åpenbare, kollegaer som ikke tar hensyn, andres telefonsamtaler og seriøst prat som de ikke er ment å ta del i.

Og så; tekstmeldinger som plinger, printere som skriver ut, luftingen som suser, besøkende som kommer og går, gulrotknasking på den andre siden av skilleveggen – og møte- og stillerom som ikke holder lyd ute.

På samme måte som privatliv, konsentrasjon, dedikerte soner for samarbeid og tilrettelagte landskaper som skal skape tilfeldige møter og faglig utveksling, må også støyforholdene på et kontor håndteres på en riktig måte. Ikke bare fordi det er irriterende å bli avbrutt, men fordi uønskede lyder over tid er både helseskadelige og en kilde til tidstap – og indirekte økonomiske tap – på arbeidsplassen.

Støy er enkelt sagt uønsket lyd – og som en konsekvens, noe vi ikke kan kontrollere. Og er det noe menneskehjernen finner ubehagelig, så er det sanseinntrykk som vi ikke har kontroll over. Lyd er spesielt ille. Langt tilbake, da det var veldig mørkt om natten og mange farlige dyr i skogen omkring, var lyd en av de viktigste varslene mot fare. Et plutselig smell, eller noe så banalt som klikkingen fra en telefon som mottar en tekstmelding, er alt som skal til for å trigge vårt fysiske varselssystem, som drives av hormoner som adrenalin og noradrenalin. Veldig fine kjemiske substanser begge to, men veldig skadelige i for høy dose over for lang tid.

Lyd eller støy kan blant annet graderes og beskrives slik:
• uforutsigbarhet (mangel på kontroll)
• lengde
• frekvens (jo høyere, jo mer ubehagelig)
• intensitet

Denne siste kvaliteten er mest vanlig å bruke nå vi skal prøve å forklare hvordan lyden er. Måleenheten er desibel, og det er relativt stor enighet om at alt over 65 desibel er distraherende.

Andre nivåer som gjør det enklere å forholde seg til – og diskutere – lyd og støy på arbeidsplassen er for eksempel hvisking, som ligger på 34 desibel, en vanlig samtale på 60 desibel, tung trafikk på inntil 90 desibel og et jetfly som passerer nært over oss på 115. 120 desibel gjør fysisk vondt.

støy2

Umiddelbart er lyder som vi ikke kan kontrollere, et irritasjonsmoment på kontoret. Konsekvensen er rett og slett at vi mister konsentrasjonen. Undersøkelser viser at vi mister nærmere 1,5 timer hver dag i et åpent landskap som en konsekvens av avbrytelser som skyldes støy. Men det tar ikke lang tid før støyen går fra å være en kognitiv fartsdump, til å bli en psykisk og fysisk trussel:

• Mest vanlig er ren irritasjon; støy går utover humøret.
• Vi får konsentrasjonsproblemer og etter hvert også problemer med hukommelsen.
• Når produksjonen av adrenalin og noradrenalin går opp, øker stressnivået i kroppen.
• På sikt fører dette i verste fall til hjerte- og karproblemer.
• Og til slutt mister vi nattesøvnen. Da blir neste dag på jobben enda verre enn den forrige og vi har klart å rote oss inn i en klassisk negativ sirkel.

Det er to innfallsvinkler til hvordan man kan håndtere lydforurensning. Den minst fruktbare tar utgangspunkt i individet og er rett og slett en strategi på arbeidsplasser der forholdene ikke er tilfredsstillende, men ingen med ansvar ønsker å gjøre noe med det.

Da er det bare å sette i verk sine egne lyddempende og holdningsskapende tiltak:
• Si i fra. Gjør kollegaene dine oppmerksomme på at du har problemer med å konsentrere deg – og tenk på at hvis det gjelder deg, så gjelder det flere.
• Bli enige om et signal som forteller at du ikke vil bli avbrutt.
• Bruk hodetelefoner, gjerne avanserte modeller med motlyd (white noise) som demper støyen rundt deg.
• Benytt hjemmekontor til konsentrasjonsoppgaver hvis det er mulig.
• Ikke sitt for lenge og irriter deg. Ta en liten tur ut, bytt miljø og nullstill før du går tilbake til pulten.

happy-office

Den andre har mer for seg og innebærer vanligvis at lyd er en av de faktorene man tenker igjennom før man innreder et åpent landskap. I noen tilfeller er disse tiltakene selvfølgelig også en konsekvens av at jobben ikke er gjort godt nok i første runde. Uansett er det arbeidsplassen som tar ansvar, ikke den enkelte ansatte:

• Stillerom som er stille på ordentlig. Det holder ikke å lage et avlukke der medarbeidere kan trekke seg tilbake, de må også være isolerte på en slik måte at lyd hverken siver ut eller inn. Da er konsentrasjon mulig – og telefonsamtaler uten frykt for at noen på utsiden kan høre hva du sier.

• Like viktig som stille områder, er det å ha soner der man oppfordrer til interaksjon og samtaler, faglige som sosiale. Erfaringen til advokatene i BAHR, som jeg nylig skrev om, viser at mange tar for mye hensyn, også på steder der det egentlig er meningen at man skal kunne ha en dialog med kollegaer.

• Et avansert tiltak i et moderne kontormiljø er kunstig lyd som tilsettes lokalene for å jevne ut støy. Den legger seg over den uønskede lyden og samtaler i bakgrunnen.

• Bruk lydabsorberende materialer i vegger og tak. Harde, glatte flater reflekterer lydbølger veldig effektivt, ujevne og mye flater har en dempende effekt. En ide kan være å planlegge lyddempingen som en del av det helhetlige designet på kontoret.

• Planter fanger også opp lyd, for eksempel i områder med mye gjennomgangstrafikk. I tillegg produserer de oksygen.

• Noen virksomheter deler ut hodetelefoner til de ansatte. Stadig flere produsenter av ørepropper og hodetelefoner for telefoner og PC oppdager dette markedet, og for eksempel Plantronics lanserte nylig et stereo headset med innbygget motlyd og støydemping i mikrofonen, som også kan brukes til musikk og lydavspilling.