Cahtrine Maske

Sånn jobber jeg: Cathrine Maske, kunstner, designer og fotograf

– Jeg lurer av og til på om dette er en ordentlig jobb, når jeg sitter her og tenker, skisser og prøver ut en idé. Men så er det alltid noe – en faktura som skal betales, regnskapet som må leveres, prosjekter som skal formuleres – som minner meg på at det jeg egentlig gjør som kunstner, er å drive min egen lille bedrift.

For de som husker et stykke tilbake, er Cathrine Maske kunstneren som overførte fotografi til glass og fascinerte alt fra kongehus til formbevisste nordmenn med insektpreg på vaser og boller. Og de som følger enda litt mer med, vet at Maske også er en mye brukt formgiver, har samarbeidet med Magnor glassverk i mange år, og at hun fotograferer og leverer verk til offentlige utsmykninger.

Det er bare å holde blikket stivt festet i bakken når du en gang går igjennom Oslo sentralstasjon og du risikerer å se rett ned på noe hun har laget.

– Tidligere satt jeg sammen med flere andre, og trivdes ganske godt med det også. Men samtidig liker jeg stillheten og den muligheten til å jobbe helt fokusert og alene som jeg finner her, forteller Cathrine Maske når hun slipper oss inn i sitt nyinnflyttede studio på Majorstua i Oslo. – Jeg liker utsikten til bakgården og lyset. Da jeg kom hit var bakken der ute dekket av mose, men er fjernet nå, sier hun. – Den grønne fargen var i grunnen ganske fin.

– Å jobbe alene krever litt mer av meg for å få dekket dagens sosiale behov. Jeg drar vanligvis hjemmefra når sønnen min går på skolen, og siden vi bor på den andre siden av byen, bruker jeg nesten en time hit. Så jobber jeg frem til lunsj, og ofte har jeg en avtale et sted i strøket. Jeg liker stemningen og livet her på Majorstua, og så liker jeg at det er mennesker i gården rundt meg.

– Jeg jobber sikkert for mye, og jeg burde benyttet friheten jeg har til å gå oftere på utstillinger eller bare ta meg fri, men jeg liker egentlig best å gjøre noe. Noe av det som tar mye tid, er å finne inngangen til prosjekter, rett og slett måter å komme i gang på. Da kan jeg sitte her i timer med skisseblokken, og for eksempel jakte på linjer og former slik jeg gjorde med prosjektet jeg har sammen med Magnor akkurat nå.

– Jeg har designet en ny serie vinglass og et porselensservice, og utfordringen når jeg starter på en sånn jobb, er følelsen av at alt er gjort før. Så blir oppgaven å utvikle noe som er unikt, og deretter være med på hele prosessen, via prototyper og justeringer, til det ferdige produktet.

– I perioder blir det i overkant hektisk. Selv om jeg foretrekker å ha mye å gjøre, er det ikke alltid lett å finne balansen. Da kjenner jeg på det fysiske stresset, som de fleste andre, og prioriterer etter beste evne. Og jeg tror mange glemmer, når de tenker på hvordan en kunstner jobber, at vi faktisk er små bedrifter og sysselsetter oss selv. Jeg skriver stadig søknader og brev, holder orden på økonomien, gjør regnskap og rapporterer inn tall og det tar alltid mer tid enn jeg tror.

Cathrine-Maske-detalj

En måte å dra ned tempo på, kan være valg av arbeidsmetode. På spørsmål om Cathrine Maske fotograferer analogt eller digitalt, løper hun ut i gangen og henter kamerabag’en med en vakker, analog Hasselblad.

– Nå bruker jeg bare film når jeg tar bilder, og det handler ikke bare om kvaliteten på resultatet, men selve prosessen. Hver film har bare 12 bilder i et mellomformat, 6×6 cm. Med et digitalt kamera sitter du raskt igjen med et tyvetalls bilder av det samme med motivet. Nå er jeg i stedet nødt til å tenke igjennom hva jeg tar bilde av, og være tilstede i det øyeblikket jeg trykker på utløserknappen.

– Jeg tar aldri mer enn to eksponeringer av det samme motivet og det blir nesten viktigere hva jeg velger å ikke ta bilde av, enn det jeg faktisk fotograferer. Dette drar også ned tempo i prosessen og gjør at jeg blir mer til stede når jeg jobber, slik jeg opplever det. Litt som å skrive for hånd, eller skisse på papir; det fysiske arbeidet har noe å si for resultatet, avslutter kunstner Cathrine Maske.