Erling Neby

Sånn jobber jeg: Erling Neby

Mobilen til HIFI-importør og kunstsamler Erling Neby er 2 år gammel – og den er hans første. – Jeg skjønner behovet for å være tilgjengelig, men jeg blir fortsatt provosert hvis noen drar frem mobilen under en middag, sier han.

At Erling Neby er en uvanlig skapning i norsk elektronikkbransje blir åpenbart allerede i det døren til kontoret hans går opp; det lukter sigarettrøyk. Og selv om han får daglig tyn fra barna for uvanen – og han høflig ber om at vi ikke tar bilde mens han har en sigarett i hånden – er det ikke til å komme forbi at han også på dette området er noe for seg selv.

For hvis du legger til at mannen har solgt mer enn 600 000 Tivoli-radioer, og nå forvalter agenturet til arvtageren, Geneva, tar i betraktning at han aldri har eid en PC, at eposten hans blir skrevet ut og lagt på et ledig område på skrivebordet hans – hvis det finnes – at hele andre etasje av kontoret er et museum med forsterkere og annen elektronikk, designmøbler, et flygel og lydanlegg – og at han er en av verdens mest anerkjente samlere av abstrakt kunst – så sitter du igjen med en person som det ikke går mange av på dusinet.

Bare rolig. – I dag er stress mer eller mindre historie. Jeg kunne jo strengt tatt pensjonert meg – men det er jeg ikke sikker på om kroppen ville ha tålt, sier Neby.

– Så i stedet sørger jeg for aldri å ha noen møter før 10:00, tar ansvar for de oppgavene jeg synes det er interessant og morsomt å jobbe med, og sørger for å slå av mobilene i lange perioder av gangen. Den er egentlig mest praktisk når jeg er på reise, og ikke engang da er den så viktig at jeg ikke kan klare meg uten.

–  Min vei inn i denne bransjen var via musikk, lyd og design – estetikk. I en periode drev jeg et plateselskap. Og alle som har sett en annonse for Tivoli-radioene eller Geneva vet at vi ikke bare setter sammen et bilde og en tekst og setter det på trykk. Det er noe av det jeg setter pris på å jobbe med; det estetiske uttrykket, som jeg synes skal ha samme kvalitet som lyden vi formidler. Og så er det selvfølgelig ikke mulig å legge skjul på at kunsten også tar mye tid – mer og mer tid, egentlig. Jeg er ikke sikker på hvor mange verk jeg har klart å dra på meg gjennom årene, men det er alltid noen bilder som befinner seg på utlån et eller annet sted i verden. Jeg har også en ambisjon om å organisere samlingen bedre. Deler av den står i magasinet på Hennie Onstad, mye er hjemme, og en skikkelig oversikt er nødvendig.

Akkurat nå arbeider Neby også med en stor utstilling for Kunsthalle Helsinki, som skal vise et representativt utvalg av det som kalles «The Neby Collection».

– Da blir det selvfølgelig en del reising. Og så er jeg nesten alltid på jakt etter et eller annet nytt verk, deltar i en auksjon eller reiser for å se på et bilde. Disse innkjøpene begrenser seg selv – jeg er ingen rik samler, for meg handler det ikke om pengene men om kunsten, men det er ikke til å komme forbi at det å samle er en viktig del av selve samlingen.

Godt kjent med stress. Livet til Erling Neby har ikke alltid gått i samme, behagelig tempo.

– Særlig 80- men også 90-tallet gikk i et forrykende tempo. Mye reising, sene middager i en bransje som er over gjennomsnittet sosial, tidlige morgener på hotellrom rundt om i Europa. Jeg husker veldig godt følelsen av stress, nesten panikk, i dusjen om morgenen, i møte med en dag som var full av oppgaver og avtaler. Jeg pleide å ha en barbermaskin i bilen som jeg brukte hvis jeg ikke rakk å barbere meg før jeg dro hjemmefra. Og jeg hadde såpass mange selskaper at det var en jobb i seg selv å følge dem opp, administrativt og økonomisk. Kompleksiteten var kanskje for stor, jeg ser det nå, og jeg burde for eksempel ha tilbragt mer tid hjemme, før det første kullet med barn flyttet ut.

 Erling Neby kunst

Men det er aldri for sent. –  Jeg tenker ofte i dag at jeg er heldig. Jeg har fortsatt hjemmeboende barn, kull to, jeg trener aldri, men jeg spaserer ofte gjennom Frognerparken, i sikksakk mellom folk som er ute og jogger, ned til Noode, der jeg spiser middag. Og da ryggen røk for en stund siden, ble jeg sluset gjennom verdens beste helsevesen i løpet av noen dager. Det er sånne ting jeg tar meg tid til å reflektere over, som før sannsynligvis bare ville ha passert i stor fart, men jeg var mest opptatt av å komme meg i arbeid igjen, sier elektronikkimportør og kunstsamler Erling Neby.