Lese-på-skjerm

Å lese på skjerm

Teknologien gjør noe med måten vi jobber på og måten vi tilegner oss informasjon på. Forskning på forskjellen mellom å lese på papir og å lese på skjerm, kan tyde på at ikke alle fremskritt kommer uten negative konsekvenser.

Det er mye som trekker i positiv retning når vi snakker om lette og håndterbare PCer, mobiler og nettbrett. De har massevis av funksjonalitet, de opphever fysiske begrensninger, og gjør det mulig å ha med et helt bibliotek av bøker og artikler, klar for lesing på et lite brett. I tillegg deler det vi har lest i sosiale nettverk og diskuterer sakene vi har lest .

Leseglede
På tross av alt det positive som kan sies om små, mobile enheter og de krystallklare skjermene de etter hvert har fått, er det fortsatt vanlig å høre folk si at det er den fysiske boken, eller magasinet eller artikkelen på papir som er det foretrukne formatet når de virkelig skal sette seg ned for å lese.

Den britiske bokhandlerkjeden Waterstones meldte nylig at salget av fysiske bøker er på vei oppover igjen. Ikke av nostalgiske grunner, men fordi mange som tester lesing på brett, finner ut at de savner de fysiske bøkene, følelsen av dem – til og med lukten.

At de også har større utbytte av det de leser på papir, har de kanskje en anelse om fra før.

Hva er det som gjør nettbrettene problematiske når det kommer til lesing, læring og informasjonshåndtering? Det er skrevet hundrevis av artikler om dette siden 80-tallet, men siden utviklingen går så fort, er det den mest oppdaterte forskningen som er mest relevant.

lese på skjermForståelse og læring
Anne Mangen ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, testet lesing på papir og PC-skjerm på 72 10ende klassinger. Hun ønsket blant annet å undersøke hvor godt elevene husket det de hadde lest – men også i hvilken grad de forsto innholdet i teksten.

Resultatene gir grunn til ettertanke; de som brukte skjerm kunne gjenfortelle det de hadde lest, men hadde en dårligere forståelse av innholdet i teksten enn de som hadde lest på papir. Andre undersøkelser viser at hvis tilsvarende tester gjøres på svake elever, blir forskjellene enda større.

Mangen og kollegaene hennes har flere forklaringer på hvordan disse forskjellene oppstår, og mange av dem stemmer med teorier som andre forskere i andre land har utviklet. Den mest fascinerende av dem sier oss at hjernen kanskje ikke er så alene som vi (og deLillos) av og til tror.

Hukommelse
Det finnes i utgangspunktet ikke noen ferdig koplede kretser i hjernen for lesing – skriftspråk og tyding av tegn er noe vi har tilegnet oss lenge etter at grunndesignet var på plass. De opprinnelige bokstavene var derfor konkrete representasjoner av fysiske objekter eller situasjoner, og hjernen leser fortsatt bokstaver og hele tekster som en form for landskap vi kan navigere i.

Innlæringen er knyttet både til å bla mellom boksider, det å holde boken i hendene og stedet vi sitter når vi leser. I hukommelsen leter vi etterpå nesten fysisk langs boksidene når vi henter opp informasjon – avsnittet sto øverst på en høyre-side etter et bilde av en bjørn – og vi forholder oss til helheten i teksten som en struktur vi kan navigere langs.

Mye av dette forsvinner når vi leser på skjerm. Verst blir det når vi skroller horisontalt gjennom teksten, men også når vi blar mister vi både den fysiske dimensjonen, som altså er viktig for læringen, og oversikten. Det blir som å navigere i en by der du ikke kan zoome ut på kartet, men bare ser gate for gate, ikke hvordan de henger sammen med helheten.

bøkerFølelse av kontroll
Det er først og fremst forståelsen som lider når vi leser på skjerm. Vi husker innholdet og kan gjenfortelle det, men overgangen der informasjon blir til kunnskap som vi kan manipulere og bruke på nye situasjoner, går tregere.

Forskning viser også at det er spesielt to ting folk setter pris på når de leser på papir –tilfeldigheter  (serendipity) som fører dem til uventede avsnitt og steder i boken de sitter med, og følelsen av kontroll. På tross av at digitale formater blir stadig bedre – se for eksempel hvordan Kindle gir deg flere måter å stedfeste hvor i teksten du befinner deg – gir de fortsatt ikke samme kontroll som en bok eller en bunke papirer.

Oppmerksomhet
Å lese på skjerm er kognitivt krevende. Klikk, fingerbevegelser og scrolling innebærer brudd i leseflyten på en annen måte enn når du blar i en bok. Disse avbrytelsene hemmer konsentrasjonen og du bruker energi på å komme deg tilbake i teksten. Verst er det selvfølgelig hvis du leser en hypertekst og benytter deg av alle mulighetene til å ta omveier, men effekten er også merkbar selv når du jobber med en lang, sammenhengende tekst.

Litt avhengig av hvilken enhet du jobber på, er både PC og nettbrett oppmerksomhetstyver i seg selv. Det krever relativt god disiplin når du leser en Kindle-bok på en iPad å ikke sjekke Facebook eller Twitter, slå opp et ord eller utforske et emne på nettet. For ikke å snakke om alle varslene som du sikkert ikke har slått av.

Nå viser jo både erfaring og forskning at oppmerksomhet og konsentrasjon likner litt på muskler og kan trenes opp. Men personlig er jeg ikke i mål ennå.

Holdninger
Et siste, spennende punkt: Vi tar ikke det vi leser på skjerm like alvorlig som det vi leser på papir. Innholdet har ikke den samme tyngden eller autoriteten – og vi har ikke det samme eierskapet til det digitale biblioteket vårt, som til bøkene i en hylle. Og kanskje det er noe av årsaken til at vi lar oss distrahere? Det liksom ikke så viktig.

Å være kritisk til ny teknologi blir ofte sett på som bakstreversk. Men hvis vi tar teknologien i bruk bare fordi vi kan, uten å være opptatt av om den faktisk øker effekten av det vi bruker den til, forsvinner litt av hensikten.

Er det for eksempel lurt å flytte tusenvis av elever over på digitale læringsplattformer med skjermbasert pensum, hvis resultatet er at de husker mye, men forstår lite? Og finnes det grep vi kan ta, hjelpemidler eller metoder som vi kan ta i bruk, for å øke læringseffekten også på digitale flater?

Er for eksempel OneNote et bedre verktøy enn en pdf-fil, fordi dette programmet inviterer til en større grad av strukturering og fysisk interaksjon med innholdet? Kanskje et mulig forskningsprosjekt for Mangen og kollegaene hennes?

Dette er andre artikkel av to. Den første handlet om forskjellen mellom å skrive for hånd og med et tastatur