Erik Poppe

Sånn jobber jeg: Erik Poppe

Da journalisten Erik Poppe begynte å ta bilder, opplevde han en sjokkartet forelskelse som ikke har sluknet siden. I dag jobber han som produsent og regissør i det internasjonale toppskiktet, har en langt utviklet aversjon mot lange møter, og en tilsvarende hang til struktur og gode lister. Problemer løser han i skogen.

– Å si at arbeidet mitt varierer, er ingen overdrivelse, sier Erik Poppe – strategisk plassert i et rolig møterom i lokalene til Paradox, produksjonsselskapet han var med å starte for 15 år siden.

– Jeg jobber på mange måter i en syklus, der mye kreativt arbeid, research og manusskriving skjer alene eller i små grupper. Men så, når filmen materialiserer seg og produksjon nærmer seg, øker både intensiteten og størrelsen.

–  I forbindelse med «Tusen Ganger God Natt» var vi et team på rundt 130 mennesker i fire forskjellige land. Det var flotte og sterke folk som jeg hadde hovedansvaret for, men jeg skulle også regissere filmen. Jeg bodde utenfor Dublin i ni måneder, hadde seks og syv dagers arbeidsuke og var bare hjemme tre ganger. Det var krevende, forteller Poppe.

Strukturert. Hjemme er kone og barn godt vant med at mannen og pappaen ofte er i jobbemodus. Han veksler mellom rolige, kreative og fokuserte dager på hjemmekontoret og en blanding av manus- og produksjonsarbeid på kontoret på Grünerløkka.

– I tillegg er det mye økonomi og administrasjon hele tiden, og jeg fungerer sånn at jeg helst vil ha mange av de oppgavene unna, før jeg åpner opp for det kreative. Jeg drar alltid rundt på en liten notisbok og en blyant, skriver ned ting jeg må huske sammen med ideer og lager lister for det meste. Det har blitt en effektiv måte å jobbe på.

Erik Poppe- detalj fra pulten

Møteplager. Møter er en tidstyv Erik Poppe har valgt å forholde seg aktivt til.

– Det går enormt med tid til møter og effektiviteten kan variere. Jeg tror på en tydelig og kort dagsorden. Jeg er tilhenger av stående møter og elsker høye møtebord. Man tenker bedre, kommuniserer med hele kroppen, når man står.

– Vinterstid inviterer jeg ofte til møter i min egen hage på Jar. Jeg har et uterom, noen pledd, masse kaffe og te. Det er utrolig hvor effektive og gode man er når gradestokken kryper nedover på minussiden. 4-timers møter går unna på en time eller mindre når vi jobber der. Trenger vi mer tid, sliter med å løse skikkelig floker, tar jeg de enten med inn eller putter blokken i lomma og går en rask tur til Sæteren gård. Det slår knock-out på de mest effektive workshops eller dagsseminarer.  Der er når du går at det skjer!

Bare rolig. – Jeg kan godt kjenne stresset feste seg når ting ikke fungerer eller det rett og slett blir for mye å gjøre. Utad derimot, fremstår jeg nok som en ganske rolig type, også når det stormer. Et sted Poppe finner roen, er på toget eller lengre flyturer. Når du først sitter, der blant folk du ikke må forholde deg til, er det nesten som å gå inn i en kontemplativ boble med fordypning, lesing, eller total avslapning.

Nær kontakt. – Fri er noe jeg kan bli bedre på, men jeg er flink til å koble av når barna eller ”Kirsten-kjærsten-kona” mi er rundt meg hjemme i det gule huset vårt. Lange sommerferier er en nødvendighet. Det er helt avgjørende når jeg er såpass mye borte ellers. Er jeg hjemme, må ungene oppleve at jeg ser dem, og gjør ting med dem. Da er det mer enn oppmøte som teller, sier Erik Poppe – som i tillegg til Paradox og filmprosjektene, forsker og jobber med en postdoktorgrad ved filmskolen på Lillehammer. Han skriver om historiefortelling i filmformatet, og undersøker blant annet den emosjonelle effekten av å gå svært nært innpå karakterene i filmen.

Prosjektet som tar Poppes tid akkurat nå, og som fører til hyppige turer til Nasjonalbiblioteket og Slottet, heter «Tre Døgn i April». Filmen om Kong Haakon og krigsutbruddet kommer på kino i 2016.