Jon-Frode Engdahl

Sånn jobber jeg: Jon-Frede Engdahl, daglig leder i Kolonihagen (m.m.)

Jon-Frede Engdahl startet gründerkarrieren med å etablere et designfirma sammen med en kollega, i baksetet av en bil. I dag håndterer han i tillegg oppgavene sine i Kolonihagen-gruppen og arbeidet med Maaemo, den økologiske michelinstjernebelønnede restauranten i Oslo.

– Hadde jeg hatt like mye å gjøre for 20 år siden, tror jeg bare jeg hadde lagt meg ned i fosterstilling, smiler Engdahl når vi treffer ham på kontoret, ved det ytterste bordet på restauranten Kolonihagen Frogner. Vanligvis sitter han litt lenger inn i lokalene eller på et mer klassisk kontor på Grünerløkka, men denne i dag er alle bordene tatt. Engdahl klager ikke.

Jon-Frede Engdahl startet opprinnelig som selger i et trykkeri på 90-tallet, i en periode da internett var i ferd med å etablere seg i Norge. Det var en av årsakene til at han og en kollega brøt ut og etablerte Uniform Strategisk Design, som i dag har 20 ansatte. På begynnelsen av 2000-tallet fikk han øynene opp for mat og vin, blant annet i forbindelse med produksjonen av Frelsesarmeens suppekokebok, og i dag har han gjort interessen til jobben. Kolonihagen har eget bakeri, flere restauranter og distribuerer økologiske matvarer på døren til kundene. I tillegg til Maaemo, som fikk to Michelin-stjerner på en gang mindre enn ett år etter åpningen.

Delegering og tillit
– Jeg har funnet ut at den mest hensiktsmessige måten å håndtere så mye forskjellig på ikke er å dele opp dagen, men uken. Derfor er jeg i restaurantene på Frogner og Løkka på mandager, jobber med distribusjonsvirksomheten og bakeriet på tirsdag, onsdag og fredag er åpne, mens torsdagen er Maaemo. De forskjellige virksomhetene vet når jeg skal komme, og samler opp ting vi skal jobbe med. Det som haster dukker opp på epost eller i en telefon, men for det meste fungerer denne inndelingen fint.

– Organiseringen av dagene gjør jeg ofte kvelden før, ved å få oversikt over det som er planlagt i kalenderen. Jeg prøver å ikke se for langt frem, det hadde garantert stresset meg, men forbereder meg på det som er planlagt av møter neste dag. I Podio, som flere av virksomhetene bruker, har jeg kontroll på mine egne, og på delegerte oppgaver, og sammen med kalenderen blir dette tidsstyringsverktøyene jeg bruker.

– At jeg klarer å håndtere såpass mange oppgaver, roller og virksomheter, tror jeg imidlertid ikke har så mye med verktøyene å gjøre. I bunn og grunn handler det om å få ting gjort. Det beste er å gjøre oppgaver med en gang jeg får dem, enten selv eller ved å delegere. Og det siste har jeg blitt veldig flink til. Men for at delegering skal fungere, holder det ikke bare at den som får jobben gjør en innsats. Jeg opplever at det handler like mye om meg; jeg må stole på de jeg jobber sammen med, og kanskje det viktigste, akseptere at andre gjør ting på en annen måte en annen måte jeg ville ha gjort.

Stressmestring
Arbeidsglede og kapasitet til tross, også Jon-Frede Engdahl kjenner på at det kan blir for mye og for variert, fra tid til annen. – Jeg har etter hvert sett at jeg yter best når jeg kan ha fokus på deler av virksomhetene, ikke alt på en gang. Når det kommer til yndlingsoppgaver er det nok gründer-  og utviklingsbiten som trigger meg mest. Derfor er nok arbeidet for å realisere drømmen om å klare å lage verdens første og beste hel-økologiske restaurant større enn selve Michelin-stjernene. Og det er viktigere for meg å høre fra folk at jeg faktisk har betydd en forskjell i livene deres når jeg snakker om økologi, råvarer eller om at vi ikke setter stor nok pris på bøndene – enn å lese om meg selv i avisene.

I en hektisk hverdag blir det også et poeng å finne både pusterom og måter å håndtere stress på. Engdahl har sine egne teknikker. – Jeg prøver først og fremst å være bevisst på ikke å la meg stresse – overraskende ofte kan man bestemme det selv – særlig i situasjoner der jeg er forsinket eller ligger etter med noe. Da trekker jeg heller pusten, bruker enda litt mer tid og kommer for litt sent.

Hjemme er det også et poeng for Engdahl å ha tid til familien, og måltidene er viktige. – Frokosten er nesten hellig, og trenger ikke å ta lang tid selv om den skal være solid og gjennomført. Vi ga nettopp ut en bok om akkurat det, «Frokost med Kolonihagen», og mange kjenner seg igjen i stresset om morgenen, og energien de får av å ta seg litt ekstra tid.

Jon-Frode Engdahl

Hytte uten plass
– Og så har vi kjøpt oss en hytte. Den er akkurat så liten at det ikke er plass til å ta med venner eller annen familie, og jeg vet det høres håpløst egoistisk ut. Men for en som jobber i serviceindustrien er det lett å bli stående på kjøkkenet også i helgene, for å lage mat til venner. Trikset for å sikre oss ett sted der vi kan være sammen, bare oss fem i familien, ble et feriested som egentlig er litt for lite, avslutter Jon-Frede Engdahl i Kolonihagen. Og Uniform. Og Maaemo.