Familien Skyvertsen

Familien Skyvertsen

Lenge var det mange som dro litt på smilebåndet da jeg fortalte at jeg hadde flyttet nesten hele familien ut i skyen, 9-åringen og 12-åringen inkludert. Nå, noen år senere, er den overbærende holdningen erstattet med nysgjerrighet.

Vi er sikkert ikke de eneste, men jeg er ganske sikker på at vi var tidlige ute: Office 365 fra Microsoft het fortsatt BPOS, Windows-telefonene så ut som Mecano-byggesett og du trengte en doktorgrad for å sette opp videresendingen av epost mellom domenehosten og Microsoft. Etter å ha forsøkt i 3 uker fikk jeg faktisk hjelp av en support-fyr som satt i en liten by et sted i Tyskland. Han brukte nesten 50 minutter på telefon for å få løsningen vår opp å stå. Siden har alt fungert knirkefritt.

Familien Skyvertsen
Mina (9) er allerede en dreven bruker av skyløsninger.

Men det er ikke teknologien som er hovedhistorien her. Å plassere familien i skyen handler først og fremst om å finne en god løsning på utfordringene som et hektisk liv med mange avtaler, logistikk, koordinering og mye informasjon skaper. Å inkludere barna i denne løsningen, å lære dem god tidsstyring og informasjonshåndtering, er for meg en naturlig del av barneoppdragelsen.

For mangel på kunnskap om tidsstyring er et like stort problem for en 12-åring med håndballtrening 3 ganger i uken, cup i helgen, en tett lekseplan og et gigantisk Mindcraft-prosjekt, som det er for en 42-åring som desperat prøver å veie strategiprosessen på jobben opp mot planleggingen av noens 70-års dag og en romatisk middag med kona. Begge deler krever litt, men ikke veldig mye, grunnleggende innsikt i hvordan du organiserer og prioriterer. Og du kommer enda lenger med gode verktøy.

Som sagt, hvem som har laget verktøyene er ikke vesentlig. I familien Skyvertsen får vi alt til å svinge på Microsoft-plattformen, men vi har også brukt Google – og selvfølgelig er Apple sine tjenester et fullverdig alternativ. Det avgjørende er hvordan du bruker dem – og sånn ser det ut hos oss:

epost
famsyvertsen.no

E-post. Med unntak av den yngste, som er 6, har vi alle en epost-adresse på famsyvertsen.no. Spesielt i forhold til å administere passord og brukernavn for ungene, er dette en fordel. Foreløpig er alt åpent, de har lært seg å være bevisste på ikke å bruke denne adressen når de registrer seg på Movie Star Planet eller andre mer eller mindre fornuftige spill og tjenester – og etter hvert får i hvertfall 12-åringen kontroll over eget passord, hvis han ønsker det.

Etter hvert som barna blir eldre og vil ha privatliv, også på nett, kan det oppstå situasjoner der de har glemt passordet eller annen påloggingsinformasjon og du virkelig ønsker at du visste hva det var. Jeg har hørt om familier der ungene skriver passordene sine ned på en lapp og putter dem i en låst sparegris. På den måten har de både privatliv på nett – og vi voksne har muligheten til å hjelpe dem ved akutte anfall av amnesi.

Kalender. Dette er på mange måter navet i et moderne familieliv. Etter å ha brukt en felles familiekalender i en periode, og hver for oss smeltet denne sammen med jobb-kalenderen, har vi gått over til å ha individuelle kalendere. Det betyr at vi er storforbrukere av invitasjoner i Outlook. En avtale om en håndballkamp i helgen går til 12-åringen som skal spille kampen, undertegnede som skal kjøre og kona som må være hjemme med de to andre. Hvis jeg skal jobbe sent og vet om det på forhånd, kan det hende jeg legger inn at jeg trenger bilen fra morgenen av. 9-åringen har sine skate-, klatre- og håndballaktiviteter booket inn – men siden hun har stålkontroll helt uten bruk av kalender, blir disse avtalene mest for at vi voksne skal vite hvor hun, og vi, er når.

På søndager går vi voksne gjennom uken og fordeler morgener, ettermiddager og ukens aktiviteter. På mandager ser vi igjennom lekseplaner og fordeler leksene på de fire første ukedagene. En del av dette havner også i kalenderen.

Dokumentlagring
Å ha kontroll på alle familiebildene er ikke nødvendigvis enklere i den digitale verden.

Felles dokumentlagring. (Dropbox og Skydrive). Det blir mye papir. Og det blir mye bilder. Jeg er sikker på at vi tok flere bilder av våre unger det første året med digitalt kamera enn det mine foreldre har tatt av meg og min søster gjennom hele min oppvekst. Og etter at par år med backup på CD’er og papirarkiv i kjelleren, bestemte vi oss for å bli så digitale som mulig. På dette området finnes det mengder av muligheter, men siden vi var tidlig ute, har Dropbox blitt vårt digitale hjem. Det kunnne like gjerne ha blitt SkyDrive (som snart skifter navn til OneDrive) Box, Google eller iCloud.

Make or break på dette området er å være konsekvent. Hvis vi bare scanner noen av dokumentene som gjelder selvangivelsen eller glemmer å legge siste versjon av klasselisten i den delta «Kidsa»-mappen, skal det ikke mange bomturer til før vi beholder papirkopiene i stedet. Men når vi først får det til, skaper det en vakker flyt. Besteforeldrene har tilgang til bildemappen, ungenes iPad-tegninger samler seg automagisk i en egen mappe og 12-åringens powerpoint-presentasjon om kattedyr som han skulle levere i print på skolen, var lett tilgjengelig for meg på kontoret da han sendte meg en tekstmelding og ba meg skrive ut en versjon for ham.

Smarte telefoner. Selv om iPhone ikke var den første smart-telefonen, så var den definitivt den smarteste. I dag er ikke operativsystem og produsent så viktig lenger, hvis du velger en god skytjeneste. Pr i dag får vi all vår familiefunksjonalitet til å fungere på tvers av en gammel Nokia (som for det meste brukes som telefon og tekstmeldingsverktøy), en Android (Samsung Galaxy), en Windows-telefon (Samsung Ativ) og en Iphone 4S.

Den viktigste funksjonen for ungen tror jeg er påminnelsene som piper og hyler gjennom ettermiddagen, og som hjelper dem å avslutte lekser eller dataspill tidsnok, slik at de står ved postkassen når de blir hentet til en eller annen aktivitet – eller ved garasjen når det er vi som har transportetappen. For oss voksne har smarttelefonen på mange områder erstattet PC’en og fungerer som en tredje skjerm foran TV’en, når nettbrettet er opptatt med noe annet.

Et prosjekt som kun er påbegynt, men som åpenbart var å strekke strikken for langt, var Remember the milk-listene med ukens storhandel og oppgaver som jeg delegerte fra min PC til konas telefon. Da hun sendte fem oppgaver tilbake med påskriften «Gjør det sjæl», gikk jeg opp i 1. etasje og snakket med henne isteden.