Nokia Lumia 1020

En mobil som spiser kameraer til frokost

Nokia produserer nye Lumia-telefoner på løpende bånd og siden alle kommer med det samme Windows-operativsystemet, er det begrenset hvor spennende det er å teste dem. Men når det dukker opp en telefon med en 41 megapiksler bildebrikke, er det vanskelig ikke å bli nysgjerrig.

Etter mer enn ti gjennomførte og kommende lanseringer i løpet av et års tid, dominerer Lumia-telefonene Windows Phone-markedet i en sånn grad, at andre produsenter har tatt et skritt tilbake og satt sine egne prosjekter på vent. Samsung har ikke lansert noe som helst siden Ativ S før påske i fjor, på HTC sine sider finner jeg ikke engang de siste Windows-modellene og Huawei er fortsatt ikke veldig til stede i det rike, norske markedet.

Men i strømmen av Lumia-lanseringer dukket det i fjor opp én som fikk øyenbrynene til å heve seg: Nokia Lumia 1020 med en bildebrikke på 41 000 000 piksler (41 megapikser, en målenehet som sier noe om hvor mye informasjon bildebrikken klarer å fange fra selve eksponeringen ned i bildefilen). Med en PureView-linse fra Carls Zeiss og det Nokia kaller en «superpiksel»-teknologi, har vi rett og slett ikke behov for å ta med oss kompaktkameraet vårt når vi går ut døren hjemme.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er en fan av Windows-opertivsystemet, og Lumia 1020 er en mulighet til å gjenoppfriske bekjentskapet. At jeg stadig ender opp med å bli skuffet over telefonenes batterikapasitet, og behovet for en ettermiddagslading skulle ikke få stå i veien for en fordomsfri brukertest av det nye monsteret. At telefonen i skrivende stund er tilbake hos leverandøren for andre gang på grunn av feil med batteriet, sliter litt på entusiasmen, jeg skal innrømme det, men jeg må også si at Lumia 1020 er en imponerende telefon.

Mu22Az16A2fdxT2013Byggekvaliteten er solid, med polykarbonatkropp og gorillaglass. På tross av et kamera som buler litt ut på baksiden, veier den mindre enn Lumia 920. Fingeravtrykk er knapt synlige etter flere timers bruk – og min eneste innvending er at telefonen er så lekker at du nesten blir litt redd for å miste den eller behandle den for røft. Og du kommer til å miste den, for polykarbonatoverflaten er glatt som våt såpe.

Av ekstrautstyr spesielt for denne telefonen, er dett verdt å trekke frem kameragrepet som du får kjøpt i gult eller svart. Delvis fordi du plutselig har et mer håndterbart kamera i hånden, noe som er en fordel hvis du for eksempel skal oppleve en by, ta bilder fra en bursdag eller bare leke med mulighetene. Men også fordi grepet gir deg litt ekstra batterikapasitet – og det trenger du naturlig nok når kamerafunksjonene går for fullt.

41 megapiksler – hva skal du egentlig med det? Megapiksler sier som sagt noen om mengden informasjon som lagres om motivet og et bilde tatt med denne telefonen i ok lys, skal du uten problemer kunne printe ut på et A3-ark. Jeg husker godt når jeg hadde behov for det sist…. nei, det gjør jeg ikke. Og det er egentlig ikke de store bildefilene som Lumia 1020 lager, som er mest spennende fra et amatør/brukerperspektiv. De filene du kommer til å forholde deg til er de adskillig mindre 5 megapiksel-filene som lages ved hjelp av en teknologi som Nokia kaller «oversampling». Enkelt sagt bruker de informasjon fra den store filen og setter sammen inntil 7 pixler til èn ny «superpiksel». Resultatet er mindre støy i bildet enn det du skulle forvente fra en så stor bildebrikke, og en mer nøyaktig gjengivelse av motivet.

Nokia Lumia 1020Telefonen kommer med flere forskjellige foto-app’er, og den du først blir kjent med er Pro Camera-appen. Den starter når du holder utløserknappen nede og hvis du uten videre tar et bilde, gir den deg auto-versjonen slik et kompaktkamera ville ha gjort. Men hvis du trekker ut menyen fra den ene siden av skjermen, har du en imponerende kontroll over bildet og eksponeringen. Dette ville krevd mye mer knoting på et vanlig kamera for å oppnå tilsvarende skreddersøm av resultatet. Du endrer lett blant annet ISO, fokus, lukkertid og blitz-innstillinger (en kjapp Xenon-blitz, mye bedre enn de vanlige LED-blitzene på mange andre kameraer) – og du ser hva som skjer med bildet mens du jobber.

To spesielt imponerende egenskaper ved Lumia 1020 er skarpheten i bildene, selv i ganske dårlig lys, og  muligheten til å fokusere ytterligere i filen, uten å miste kvaliteten. Den første prestasjonen skyldes blant annet en ganske habil bildestabilisator. Den kommer til nytte når lyset er svakt og lukkertiden lang – og behovet for å holde kameraet rolig øker. Den andre egenskapen kommer til nytte når du oppdager at Lumia 1020 har en dårligere nærgrense enn for eksempel Lumia 920. For det er ikke et problem når du kan fokusere i utsnittet du gjør i filen etter at du har tatt bildet.

Mange henter bildene ut av kameraet før de redigerer dem. Noe av morroa med denne kameramobilen, er kombinasjonen av en sylskarp skjerm og en rekke programmer for fotoredigering. Jeg brukte Nokias egen Creative Studio og var aldri i nærheten av å utforske mulightene ferdig. Når du har tatt et bilde åpner du det i Creative Studio og setter i gang. Mulightene spenner fra en litt Instagram-aktig filter-funksjon som kompnserer forvrengninger når du fotograferer i for eksempel et snølandskap eller regnvær, via automatisert bildeoptimalisering, crop’ing, fargejustering og lysstyrke.

Her er et egenprodusert eksempel fra en mørk, regnvåt januarkveld på vei hjem fra kontoret:

jansverre_550

Det øverste er originalen, tatt med Pro Cam-appen på full auto med blitz. Nederste har det samme bildet gått igjennom et svart/hvitt-filter og optimaliseringsfunksjonen i Cerative Studio.

Hvem er Nokia Lumia 1020 for? For alle som jakter på god kvalitet i bildene de tar med mobilene sine og som kanskje ville ha dratt rundt på en kompakt, hvis de ikke hadde hatt denne kameramobilen. Og for alle som vil gjøre så mye av redigeringsarbeidet på selve mobilen, før de publiserer til Facebook, Instagram, Flickr eller sender bildet rett til venner og bekjente.

Men den er ikke for alle oss som tidligere har blitt fanget i teknologien, redigeringsmulighetene og de stadig bedre kameraene og linsene, og mistet fokus på motivet, menneskene og historien på veien. For det mener jeg faktisk har vært en viktig kvalitet ved kameramobiler i kombinasjon med sosiale medier og delingsmuligheter; mangelen på kvalitet. Når mobilen din til nå har hatt såpass store begrensninger i hva den har klart å produsere, og det har vært likt for alle, synes jeg det ble lettere å fokusere på motivet, bokstavlig talt. Og de siste ukene, med testingen av Nokia Lumia 1020, har jeg stadig oftere brukt tid på å tweake med detaljer, myst mot skjermen for å vurdere om ikke kvaliteten kunne blitt enda litt bedre – men tenkt relativt lite på hva jeg har tatt bilde av.

Dette er en brukertest, basert på mine erfaringer. For en mer objektivt holdbar tilnærming og test, se for eksempel Mobili sin svært grundige gjennomgang eller det samme hos Engadge.