Erlend Loe

Sånn jobber jeg: Erlend Loe

I et skrivekollektiv i Pilestredet sitter forfatter Erlend Loe og later som om han er på en helt vanlig jobb. – Vi er gjeng som har sittet sammen siden 1998 for å slippe den klassiske forfatterskjebnen; hjemmekontor og ensomhet. Her spiser vi lunsj sammen og har julebord – og av og til jobber vi på de samme prosjektene også.

– Jeg er nok litt for rastløs for den tradisjonelle forfatterrollen, med stille dager, fordypning og lange skrivestrekk. Helt siden jeg debuterte har jeg jobbet med ganske mange forskjellige prosjekter – ofte på en gang. Akkurat nå har jeg gitt ut en bok, «Vareopptelling», jeg holder på med et par filmprosjekter i Norge og Danmark, men mest tid går med til en TV-serie for NRK som jeg skriver sammen med to av kontorkollegaene mine. Da sitter vi ofte i møter her før vi går hvert til vårt og skriver, men vi har også et kontor i NRK der vi kan jobbe sammen med regissøren og de andre i prosjektet.

– Selv om jeg har ganske mange baller i luften, til tider litt for mange, er dagene relativt rutinepreget. De blir det med tre barn og kone. For 30 eller 50 år siden kunne jeg sikkert ha gravd meg ned et sted og sagt at jeg måtte ha total ro og stillet for å kunne skrive, men det er rett og slett ikke sant. Når jeg er godt inni et prosjekt, kan jeg åpne laptopen og skrive nesten hvor som helst.

– Dagene starter i nitiden, ofte etter at jeg har levert i barnehagen. Noen dager er stille, med skriving ved PCen, mens andre dager er kaotiske med mange avtaler, deadlines, intervjuer og møter. Men så reiser jeg vanligvis hjem til normal tid og har fri om kvelden. Et par ganger i uken drar jeg til og med tidligere hjem for å løpe eller sykle i skogen før ungene er ferdige på skolen og i barnehagen, og den friheten til å bestemme selv er ikke noe jeg ville har byttet bort for alt i verden.

– Den lille nedsiden med en enkeltmannstilværelse er jo først og fremst at jeg bare er en enkelt mann, mens det noen ganger hadde vært fint å ha en assistent eller en sekretær. For et par år siden hadde jeg så mye å gjøre at jeg til tider glemte både intervjuavtaler og møter, og det er ubehagelig. Nå har jeg lært meg å ta litt mer notater og jeg bruker Google Kalender aktivt og synker til telefonen. Det har hjulpet. Samtidig gir jeg nok også litt blanke av og til. Hvis folk sender meg en epost og jeg ikke svarer, så får de prøve igjen hvis det er viktig nok. Og det ligger sikkert noen tusen ubesvarte eposter om særoppgaver i innboksen – de har jeg rett og slett ikke kapasitet til å svare på, hvis jeg skal få skrevet noe som helst. Jeg vet selvfølgelig at det er litt arrogant av meg å gjøre det sånn, men jeg overlever.

– Evernote er vel det verktøyet jeg bruker mest og jeg synes løsningen er genial. Jeg har installert den på alt jeg har av telefoner og datamaskiner, er flink til å notere rett i programmet eller tar et bilde av lappen jeg skriver på, for ikke å miste den.

 – Så er jeg også flink til å ta ferie. Jeg starter når ungene slutter på skolen og selv om jeg kanskje jobber litt en kveld innimellom, går jeg ikke på kontoret igjen før ferien er over. Det samme gjelder jul og påske og de andre feriene i et skoleår, avslutter forfatter Erlend Loe.

Erlend Loe