Slik fungerer telefonen

Vi tar det meste av teknologien rundt oss for gitt. Internett, TV, radio og telefoni. Men hvordan fungerer egentlig alt sammen. Her har vi sett på hvordan telefonen fungerer.

Meucci og Bell
Oppfinnelsen av mikrofonen og høyttaleren gjorde telefoni mulig. Før telefonen benyttet man telegrafi, det vil si morsekommunikasjon.

Det er skotsk-amerikaneren Alexander Graham Bell som har fått æren av å være den som har oppfunnet telefonen. Det var også Bell som arrangerte og gjennomførte den første «offisielle» telefonsamtalen i verden den 10. mars 1876. Dette skjedde i New York i USA.

Imidlertid ble Antonio Meucci (1808-1889), av den amerikanske kongressen, i 2002 tillagt æren av å ha funnet opp telefonen. Meucci arbeidet som scenetekniker ved et teater i Firenze i Italia, og konstruerte der en primitiv rørtelefon slik at teknikerne ved teateret kunne kommunisere med hverandre.

Senere flyttet Meucci til New York, og utviklet der minst 30 forskjellige prototyper av sin teletrofono. Han var imidlertid en fattig mann, og hadde ikke råd til å søke patent for oppfinnelsen sin. I 1874 mottok Western Union Telegraphs flere modeller av Meucci’s prototype, men han hørte aldri noe fra selskapet. I 1876 leste han så – til sin overraskelse – at Alexander Graham Bell ble tillagt æren for å ha funnet opp telefonen.

Elektriske signaler
I alle telefoner (også mobiltelefoner) er det en mikrofon. Når du prater inn i mikrofonen omdannes trykkbølgene (lyden) i stemmen til elektriske signaler. Disse elektriske signalene blir, i telefonen, kodet om til en digital signalstrøm bestående av «0’ere» og «1’ere». Deretter kan disse signalene transporteres via telenettet.

Det finnes ulike måter å kode talen vår (de elektriske signalene) på, avhengig av hvor mye plass, eller overføringskapasitet, som er tilgjengelig i nettet. Jo større overføringskapasitet, desto mer avansert kodingsmåte (kalt kodingsalgoritme på fagspråket) – jo bedre lydkvalitet blir det i andre enden.

Det er grunnen til at vi så langt har hatt bedre kvalitet på lyden i en fastnettelefon enn vi har i en mobiltelefon. Telenor har i lang tid jobbet med å endre dette, slik at lydkvaliteten i mobiltelefonen skal bli like god som i fasttelefonen. Denne løsningen, som Telenor innførte i mobilnettet før påske, kalles HD Voice.

Kodes
Når du ringer, setter telefoninettet opp en sammenhengende forbindelse mellom den som ringer og den det ringes til, basert på et telefonnummer. Den telefonen det ringes til, må da få vite hvilken kodingsalgoritme som brukes i andre enden, slik at det digitale signalet igjen kan dekodes – og overføres til høyttaleren som er i telefonen i den andre enden. Høyttaleren omdanner så det elektriske signalet tilbake til trykkbølger, det vil si lyd.

Deretter kan lyd – i form av en digital signalstrøm – overføres begge veier mellom de to telefonene/mobiltelefonene, inntil samtalen blir avsluttet, og forbindelsen mellom de to blir koplet ned.

Fasttelefonen, slik navnet antyder, står fast (på ett sted) og er koblet til kabler og infrastruktur som ikke er flyttbar.

Trådløst og i kabler
Mobiltelefonen er egentlig en radio – riktig nok en meget sofistikert radio – som både kan sende og motta signaler. Når du har slått et nummer og fått svar i «andre enden» sørger et trådløst nett for kontakten mellom telefonen du holder i hånda og en fastmontert mobilstasjon.

Fra denne mobilstasjonen går signalene i kabler fram til den mobilstasjonen som er nærmest den du ringer til, som så sender din oppringning trådløst til mottakeren. Om du flytter på deg mens du prater, vil en annen mobilstasjon «overta» samtalen dersom du beveger deg ut av den første stasjonens dekningsområde.

Teknologien forbedres hele tiden og lyden vil forhåpentligvis bli enda bedre, men prinsippene fra den første telefonen gjelder fortsatt den dag i dag.