Prokrastinering del 2: Utsatt på ubestemt tid

Det finnes grader av prokrastinering og mange fagfolk mener at adferden fortjener en egen diagnose. For oss andre finnes det enkle verktøy og mer avansert programvare.

Det er uansett liten tvil om at i de mest alvorlige tilfellene, så kan det ligge psykiske problemer bak, for eksempel en depresjon eller ADHD. Og fordi denne formen for alvorlige utsettelser er sterkt forbundet med manglende impulskontroll, kan også skader i fremre del av hjernen, prefrontal cortex, spille inn. Hvis denne er ødelagt eller har lavt aktivitetsnivå, kan det føre til problemer med å skille viktige fra uviktige stimuli og gi seg utslag i prokrastineringsadferd.

Hvis du opplever at utsettelser blir en så dominerende del av jobben, eller livet ditt, bør du be om hjelp.

Jeg prokrastinerer på et adskillig mindre dramatisk nivå, men nok til at jeg har laget meg en strategi og tatt i bruk et verktøy for å komme den til livs. Det første er et enkelt og selvlaget papirbasert skjema (nedenfor) som jeg bruker hver morgen. På høyre siden har jeg laget det som er den ideelle strukturen på en dag for meg, med en stor oppgave før lunsj og en etter. Innimellom har jeg lagt inn tid til sosiale medier, nyheter og feeds, epost og telefoner. Tanken er også at fokustiden etter lunsj kan brukes til å få unna flere oppgaver, mens den før lunsj er reservert til et prosjekt eller en jobb.

Jeg fyller inn med de tingene jeg har lyst til å rekke i løpet av dagen – og lever godt med at jeg ofte må dytte ting fra en dag til en annen.

I innboksen noterer jeg fortløpende nye oppgaver som dukker opp gjennom dagen (og som jeg flytter over i Outlook hver ettermiddag), mens notatfeltet er til – notater.

Verktøyet jeg bruker – som får meg til å følge meg litt som en produktivitetsnerd – er rescuetime.com. Denne tjenesten, som koster den $ 9 i måneden, forutsetter at du laster ned litt programvare som går i bakgrunnen og registrerer aktiviteten din på datamaskinen. Med jevne mellomrom går du inn i dashbordet og scorer aktiviteter som Outlook, Twitter, Word (helt ned på dokumentnavn) og en hel haug med websider. Basert på hva du selv mener er produktivt og hva som er distraksjoner, kan du følge med på hvor effektiv du er gjennom en dag – og selvfølgelig sammenlikne deg med alle andre som bruker RescueTime.

Det er imidlertid ikke denne produktivitetsskåren som er det mest interessante med tjenesten. For meg har det rett og slett en god psykologisk effekt at det blir registrert hver gang jeg gjør noe annet enn det jeg har bestemt meg for. Det blir et hjelpemiddel for å ta meg selv på fersken – slik Marianne Torsnes beskrev i første del av dette innlegget – og vissheten om at jeg ødelegger den gode statistikken, er nok til at jeg lar være.

Den andre muligheten RescueTime har, som jeg bruke myer, er funksjonen som heter «Focus Time». Jeg velger selv hvor lenge jeg skal jobbe konsentrert, og RescueTime bidrar til å holde konsentrasjonen oppe ved å blokkere alle websider med en score på – 2, som er veldig lite effektivt. Men nok en gang tror jeg det er vissheten om at sidene er blokkert, som hindrer meg fra å i det hele tatt prøve.

Prokrastinering handler om produktivitet, og min erfaring er at kunnskap om hvorfor ting er som de er – og hva du kan gjøre med det, ofte er nyttig i kampen mot utsettelser. Her er en god innføring i temaets mer vitenskapelige sider – som også er en fin avslutning på dette blogginnlegget.