Prokrastinering del 1: Om utsettelser – og en amerikansk forfatter

Å prokrastinere høres vanskelig ut, men er superlett: utsett de store, vanskelige jobbene og bytt dem ut med enklere oppgaver, Twitter, Facebook og nettsurfing. Alternativet er å ta kontroll, få jobben gjort og gå hjem. Her lærer du hvorfor – og hvordan.

Jonathan Franzen er en av de store, amerikanske forfatterne, den nye generasjonen som fra slutten av 90-tallet og frem til i dag har bidratt til å definere sin samtidig og sine med-amerikanere. Han ga ut boken «The Corrections» i 2001 og fikk glimrende kritikker, satt i gang med et nytt prosjekt – og fikk skrivesperre.

Skrivesperre er ikke nødvendigvis prokrastinering, men adferden ved skrivebordet kan til forveksling være den samme.  Alt annet enn å skrive blir viktig og det er hele tiden noe som må gjøres, før forfatteren kommer til det punktet at alt er klart til å begynne å jobbe. Da er klokken ofte så mye at det er like godt å vente til dagen etter, og så starter alt på nytt.

Franzens skrivesperre løsnet under ganske så triste omstendigheter – i 2008 da bestevennen David Foster Wallace, forfatter han også, tok livet av seg. Dagen etter selvmordet skrev Franzen de seks første sidene i det som ble hans neste bok. Og i arbeidet frem mot desember 2009, da han leverte manus til «Freedom», tok han sine forhåndsregler:

Franzen works in a rented office that he has stripped of all distractions. He uses a heavy, obsolete Dell laptop from which he has scoured any trace of hearts and solitaire, down to the level of the operating system. Because Franzen believes you can’t write serious fiction on a computer that’s connected to the Internet, he not only removed the Dell’s wireless card but also permanently blocked its Ethernet port. «What you have to do,» he explains, «is you plug in an Ethernet cable with superglue, and then you saw off the little head of it.»

(Time Magazine, 2010)

Hekkeløp over oppgavene
Jeg husker godt intervjuet i Time Magazine fra august 2010, da Freedom ble gitt ut, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen frykten for skrivesperre, etter å ha kommet meg igjennom flere egne bokprosjekter. En annen som kjenner historien er psykolog Marianne Torsnes i Psykologbistand, som kan mye om prokrastinering. Og du trenger ikke å være forfatter for ikke å få ting gjort. Utsettelser, unnaluring, reprioritering – eller som Torsnes forteller at det heter på dansk, «overspringshandlinger» – kjært barn har mange navn og de fleste av oss har opplevd det.

– «Overspringshandlinger» beskriver det godt, forteller hun. – Vi hopper rett og slett over de oppgavene vi burde ha gjort – og innerst inne vet at vi må gjøre – og erstatter dem med enklere oppgaver eller rent tidsfordriv. Den produktive varianten (som noen for øvrig kaller «strukturert prokrastinering»: http://99u.com/articles/7286/the-power-of-structured-procrastination) innebærer at du gjør andre oppgaver på to do-listen din som du ikke har så mye motstand mot. Den mindre produktive inkluderer lengre perioder med Twitter, Facebook, surfing eller kaffekoking – ting du ikke engang kan krysse av på to do-listen etter at du har gjort dem, smiler Torsnes.

Marianne Torsnes, psykolog i Psykologbistand
– Årsakene til prokrastinering er mange – og de kan være komplekse – men ofte handler det om at oppgavene du ikke klarer å starte på, er forbundet med ubehag. Noen ganger innebærer det en frykt for ikke å klare å levere det du tror blir forventet av deg, andre ganger at oppgaven er for dårlig beskrevet til at du egentlig vet hva du skal gjøre eller produsere. I lengden blir imidlertid resultatet det samme; økt press, stressfølelse og et emosjonelt trykk som du kan kjenne som et press i magen og rastløshet i kroppen.

Tatt på fersken
Da vet vi hvorfor. Men situasjonen blir ikke mindre håpløs av den grunn. Utfordringen er å komme seg ut av et mønster som har blitt gradvis mer destruktivt og lite hensiktsmessig – og selv om det finnes håp, kommer det til å koste. Å bryte et negativt mønster krever viljestyrke og en høy grad av selvmonitorering. Torsnes forklarer:

– En metode man kan bruke for å bevisstgjøre seg selv, kan være å ta seg selv på fersken. Det innebærer at du tar deg selv i å starte på en ny aktivitet når du egentlig holder på med en av de viktige oppgavene, og for eksempel skriver ned hva det er du bruker som avledningsmanøver. Ettersom prokrastinering er en form for selvbedrag, blir dette selvbedraget vanskeligere å opprettholder når du påpeker det ovenfor deg selv.

– Mange vil også legge merke til at bare det å komme i gang kan være nok til å få gjort oppgaven ferdig. Jeg kaller det «den indre dørstokkmila». Hvis du kommer over denne, opplever du også følelsen som følger med å gjøre noe du skal ha gjort. Husk hva det er som får deg over denne dørstokken, og bruk det senere. På sikt kan dette også føre til et bedre og sterkere selvbilde og plutselig har du endret et negativt mønster til et positivt, sier psykolog Marianne Torsnes.

  • Knut Elsebutangen

    Ser at selv en erfaren skribent og forfatter ikke er klar over at det ikke er noe som heter forhåndsregler.