Innovasjon i praksis – kan man bare sette seg ned og innovere?

En av de rollene jeg liker best i Telenor er å lede innovasjonsprosesser. Men hva er suksesskriteriene for at innovasjonsprosessen skal være god?  Er det kreative hoder som svever langt over festningen på Fornebu?

Hva er egentlig innovasjon? Ofte er det å gjøre noe som vi allerede kjenner til – men på en ny måte. Innovasjonsprosessen tar ofte utgangspunkt i et problem. Ikke hvilket som helst problem, men et problem for kunden.

En innovasjonsprosess skal i vår bedrift enkelt sagt føre oss fra idé til handling og inneholde en kundeorientert konseptbeskrivelse med business case og forslag til videre veivalg.

Det er mange utfordringer knyttet til innovasjonsprosesser:

  • Hvordan samle de riktige hodene rundt samme bord på samme tidspunkt over lang nok tid til at vi kommer i mål mye raskere enn det endeløse «ad hoc vandringer under radaren» normalt medfører?
  • Hvordan sette kunden i sentrum slik at prosessen blir kundeorientert?
  • Hvordan være i stand til å kvantifisere verdien av initiativet i forhold til omsetningsøkning og kostnadsreduksjoner?
  • Hvordan identifisere andre aktiviteter i vår relativt store organisasjon som berører vårt initiativ?

Som vår spennende og inspirerende statsminister sa i et foredrag for de ansatte i Telenor i mars er kilden til Telenors suksess globalt det som er inne i hodene på hvert enkelt individ – det er ikke like selvsagt at vi skulle lykkes i vår bransje som innenfor områder basert på olje og fisk. Vi må altså identifisere de riktige menneskene som kan delta i innovasjonsprosessen, og de er normalt allerede opptatt med andre aktiviteter som brenner. Men den tverrfaglige deltakelsen er svært essensiell. Det er dessuten mange andre faktorer som er avgjørende:

Vi må gjennomføre slike innovasjonsprosesser så ofte at vi blir gode; dessuten bør de være raske nok, i vår bransje fra fire til åtte uker.

  • Vi må fokusere på enkeltindividets kompetanseutvikling; enhver workshop, eller trykktank som vi kaller møtene, skal medføre at medarbeideren skal føle at hun har mer relevant kompetanse etter møtet enn før.
  • Vi skal også være ydmyke overfor våre konkurrenter, ofte er det de som skaper spiren til nye ideer.
  • Når det gjelder arbeidsform er variasjon viktig – å dele informasjon på Sharepoint, å kombinere innlegg, foredrag og debatt; å «jobbe på veggen» og å visualisere mest mulig.
  • Vi er primært på jobben for å levere resultater og møte kolleger og/eller kunder, de innovative eller kreative idéene kan like gjerne skapes på fritiden. Det som normalt ikke fungerer er å sette seg ned i møterommet og si at «nå skal vi være innovative». For min egen del kommer de beste idéene på løpeturer i Østmarka, eller ved å se på inspirerende foredrag på TED og selvfølgelig ved selv å være bruker.

Hvor kommer så de fleste idéene fra? Noen ideer dukker opp hos vår Kundeservice ved at kundene har kritiske og konstruktive innspill; dessuten fra våre konkurrenter som kan ha andre innfallsvinkler enn det vi har, men ikke minst fra den tekniske utviklingen som sådan.

Den teknologiske utviklingen og dens globalisering har flyttet våre behov langt over Maslows behovshierarki. Samtidig er tiden vår blitt en av de mest begrensede ressursene. Dermed er det ett behov som til slutt uansett svever over vannene. Det er som i Jeopardy, uansett hva kundens behov er, må det være enkelt å bruke.

Kundenes forventninger i 2013 til løsninger innenfor vår bransje er svært store. Et eksempel: en undersøkelse i regi av Sogeti, HP og CapGemini viser at 47% av respondentene har høyere forventninger til en app enn et menneske (f.eks. en kundebehandler i en butikk). Derfor kan det være viktig å få testet et konsept mot potensielle eksterne kunder tidlig, kanskje allerede i innovasjonsfasen. Altså ennå mens konseptet kun er på tegnebrettet. Og helt på slutten av prosessen ender vi opp med en beslutning på om ideen skal ende opp i et prosjekt eller ikke. Da er det viktig at alle interessentene er vinnere:

  • For kundene: det er kun de ideene med stor kundeverdi som skal videre
  • For beslutningstakerne: underlaget skal være av så høy kvalitet at det er enkelt å ta beslutning om «go/no go»
  • For deltakerne: alle skal ha utviklet mer kompetanse på veien

Ja, for jeg tror ikke at fremtidens innovasjon ender opp i en enorm algoritme som styrer 3D printere overalt som lager fisk som smaker taco, som lager vin som smaker cola og som lager crème brûlée nesten uten kalorier. Eller?