Er nordmenn virkelig verdens mest teknologisk avanserte?

Nordmenn er i førersetet globalt når det gjelder å ta i bruk ny teknologi – hvorfor havnet vi der og hvordan unngår vi å bremse slik at vi raskt havner bak i feltet? Jeg tror jeg vet svaret men er ikke så sikker på at jeg kan få gjort noe med det raskt nok!

«Norway is the world’s most advanced nation in terms of digital media,» skrev den britiske nettavisen campaignlive.co.uk forrige mandag.

To dager senere sitter jeg på første rad og lytter til rektoren på ungdomsskolen der min yngste datter skal begynne til høsten: “Vi har PCer til 1 av 3 elever.» Dette er visstnok veldig bra og på mitt oppfølgingsspørsmål svarer han: «Kun elever med spesielle behov kan ha med eget utstyr.”

Ikke misforstå – dette er en utrolig bra skole som jeg gleder meg til å bli kjent med, men kjære norske skole, har dere hørt om BYO (Bring your own device)? Jeg husker tilbake til 1999 da min eldste datter begynte på en barneskole der et kjent norsk IT firma sponset nye PCer til skolens mediatek og jeg selv arrangerte internettkafé på kveldene. Hallo, dette er 14 år siden! Går vi baklengs inn i fuglekassa?

I følge den britiske artikkelen har 38% av den norske befolkningen tatt i bruk IP-TV, smarttelefoner og nettbrett.  Land som UK og Sør Korea ligger på 23% og USA på 19%. Spesielt smarttelefoner har vi vært flinke til å ta i bruk, hele 65% av markedet er dekket.

IP-TV har lavere penetrasjon enn smarttelefoni og nettbrett, men dette har jo praktiske årsaker. Graving i vinterhalvåret er vanskelig og norske kommuner er ikke flinke til å tilrettelegge for bredbåndsutbygging. Noen kommuner til og med trenerer utbygging ved å skape komplekse forskrifter.

Hvorfor er vi best?
Hvorfor er vi på topp i undersøkelsen? Det mest åpenbare svaret er: Kjøpekraft. Vår kjøpekraft er enorm, og gir et fortrinn få land kan kopiere. På kort sikt kan jeg forklare det slik: I 7. klasse til min datter er alle på Facebook, og jeg tror alle har en smarttelefon. Dessuten får de lytte til musikk under visse forutsetninger. OK, ikke alle foreldrene synes dette er bra, men det gjør jeg, og jeg synes skolen gjør noe spennende og innovativt. Under kontrollerte forhold, selvfølgelig. Så hvorfor sette på bremsene til neste år når de skal begynne på ungdomsskolen?

En annen årsak til at vi er langt framme er at vi faktisk har innovative aktører i markedet – ikke bare Telenor hvor jeg selv jobber, men også våre konkurrenter for mobil, fiber og TV. Min TV-leverandør fikk en internasjonal pris i fjor som den beste og mest innovative aktøren.

App-fikserte nordmenn
Dessuten tror jeg det norske folk er veldig app-fikserte. «Hvilke apper har du på første side av smarttelefonen din – og jeg kan si deg hvem du er.» Jeg kjenner en, selvfølgelig en jente, som har så mange apper at hun ikke har plass til flere. Jeg forsøker kun å ha apper som tilfører livet merverdi.

Disse er noen av appene som gir livet mitt mer verdi:

  • E-post.  Jeg kan alltid være tilgjengelig på jobb – men kun når jeg selv velger å være det.
  • Wimp. Musikken er tilgjengelig når som helst og hvor som helst. På løpetur i skogen eller i visse tilfeller på jobben. Det er utrolig hvor spennende en rutinejobb kan være ved å lytte til Rammstein!
  • Sats. En treningsapp som inspirerer meg til daglig trening og som gir verdi både privat og jobbmessig. De beste jobbidéene får jeg under trening.
  • Evernote. Notater og kunnskap privat og på jobb nedtegnes hvor som helst og på hvilke flater som er tilgjengelig – PC, smarttelefon eller nettbrett
  • Faktura. Jeg kan se hvor mye data jeg har brukt på mobilabonnementet mitt og kostnadene
  • Speedtest. Jeg kan måle hastigheten på nettet der jeg er (ja, jeg er sykelig opptatt av dekning)

Innovative norske bedrifter
Jeg tror dessuten at norske bedrifter er ganske innovative. 65% av SMB-markedet sier at de kan tenke seg å betale for skybaserte tjenester i løpet av de neste tre årene. Det å ha Office-pakken tilgjengelig i skyen gir f.eks. fordeler som tilgjengelighet og fleksibilitet. Mobilt Bedriftsnett er en annen løsning som allerede øker konkurransekraften for mange bedrifter. Dessuten ser vi at noen bedrifter allerede er innovative og benytter 4G som substitutt for fast bredbånd med egen ruter. 4G gir bedre opplevelser, men foreløpig kun for 1 av 3 nordmenn.

På Svalbard i forrige uke poserte de tre store mobilaktørene for Telecom World og forteller at de omtrent er klare til å slå på 800Mz båndet som vil gi mobilt bredbånd med 4G hastighet (= kjempefort) for dramatisk flere innovative nordmenn enn i dag. Problemet er bare at myndighetene ikke har auksjonert ut frekvensene ennå!

Benkeforslag. Kanskje vi burde legge IKT under Helsedepartementet?  Subsidiært å få problemstillingen opp på agendaen foran valget til høsten. Det er dramatisk mye raskere å bygge ut bredbånd slik at det norske folk kan jobbe der de er enn å bygge ut veinettet som uansett ikke vil ha kapasitet nok når asfalten endelig har tørket.

Kan ikke hvile på laurbærene
Det er mulig at vi i «verdens rikeste land» akkurat nå sitter i førersetet, og jeg tror faktisk at det er mulig å beholde posisjonen – men da må det skje noe også innenfor skolen og hos myndighetene. Men også blant oss som er foreldre, velgere eller ansatte i en bedrift. Vi må alle være pådrivere og mulighetssøkende – men vi må kunne handle raskt. La oss bygge ut 800Mz båndet, slipp løs BYO på skolene, la oss gjerne få en IKT-minister som er aktiv på Twitter. Men det viktigste er, la aldri teknologien styre oss – vi må ha kunnskap og disiplin nok til å styre teknologien.