Helseteknologi for hjemmebruk

I det siste har media fokusert på at den oppvoksende generasjon får en kjempeutfordring i å skulle ta seg av en sterkt aldrende befolkning her i landet. Eldrebølgen vil gi oss 20.000 flere eldre hvert eneste år framover. Ikke bare blir folk eldre, i tillegg pådrar vi oss kroniske lidelser langt tidligere i livet enn før. Dermed øker behovet for pleie og omsorg dramatisk og man spør seg nå hvordan i all verden samfunnet skal klare det.

Pasienter og eldre må bo hjemme
Det er i dag lange ventelister på kommunale pleie- og omsorgsboliger og med så stor tilvekst i målgruppen kan vi nok glemme at det i fremtiden blir nok omsorgsboliger til alle. Derfor må folk rett og slett bli boende hjemme og ta i bruk tekniske hjelpemidler og tjenester for å mestre situasjonen. Forutsatt at det skjer på en sikker og betryggende måte og uten at det går på bekostning av menneskelig pleie når en faktisk trenger det. På den måten kan folk i større grad klare seg på egenhånd – noe som de fleste faktisk ønsker.

Ny teknologi i hjemmet
Velferdsteknologi i hjemmet har i sin enkleste form eksistert i mange år. Mest kjent er den gode, gamle trygghetsalarmen som eldre menneske får via kommunens hjelpemiddelsentral. I dag finnes det i underkant av 80.000 slike i Norge. Med trygghetsalarmen kan man trykke på en knapp og få snakke med legevakten eller hjemmehjelpen hvis man trenger hjelp. Kommunikasjonen går gjennom det gamle telefonnettet. Men det er en hake ved det – det gamle telefontjenesten kommer til å fases ut i løpet av noen år.

Erstatningen vil bli en ny trygghetsalarm med mobilt SIM-kort (noen kan også ha fast internett) som er klargjort for tilknytning av trådløse sensorer som mer eller mindre automatisk oppdager om en person trenger assistanse. For eksempel kan sensorene oppdage om en person har falt om på gulvet og ikke kommer seg opp igjen, eller om en dement person er ute på nattevandring og ikke kommer hjem. Dette er gode hjelpemidler for pasienter som skal klare seg selv hjemme.

Når det gjelder den økende gruppen eldre som bor hjemme, er det tre velferdsteknologiske områder som er særlig viktige:

1) Alarmering ved fall

2) Håndtering av ensomhet og

3) Hjelp ved kognitiv svikt. (Hagen-utvalget, 2010).

Det finnes i dag velferdsteknologi som kan hjelpe på alle disse tre områdene.

  1. Fall-alarm
    Dette er en sensor som kobles til trygghetsalarmen og som fanger opp om en person faller og blir liggende på gulvet. Alarmen går trådløst fra fallsensoren, via den nye trygghetsalarmen, til vaktrommet i kommunen. Hendelsen kan også registreres automatisk i pasientjournalen på vaktrommet. En slik sensor gir økt trygghet både for den eldre og deres pårørende. Det er liten tvil om at den i noen tilfeller også redder liv.
  2. Ensomhet
    Det aller beste mot ensomhet er som regel personlig kontakt. Det kan være slektninger, besøkende eller pleiere som faktisk har tid til å slå av en prat. Det nest beste er trolig at disse kan slå av en prat via en stor og brukervennlig skjerm (Skype, e-post, Internett, osv.).  Når det gjelder å få pleiepersonalet til å få bedre tid, kreves avlastning for noen oppgaver som med fordel kan utføres av velferdsteknologi (unødvendige uttrykninger, effektivitet i flåtestyring, mv). Da kan de få frigitt mer tid til «varme hender».
  3. Kognitiv svikt
    Demens og kognitiv svikt kan ramme de mest oppegående personer i samfunnet. En av de mer kjente er tidligere fiskeriminister og nå «demens-ambassadør» Jan Henry T. Olsen. Noen personer som er hardt rammet av demens eller Alzheimer kan fra tid til annen legge ut på vandring på nattetid og i en forvirret sinnstilstand ikke finne veien tilbake. Det hender rett som det er at pleiere og pårørende må ut på leting for å finne dem. Og hvis de ikke finnes i tide kan det selvsagt gå veldig galt – noe som også skjer fra tid til annen. GPS-sporing er her en teknologi som vil lette problemet og i flere tilfeller spare liv. Men sporing av folk er et omdiskutert tema som må løses juridisk før det kan tas i bruk.

I tillegg finnes det en rekke andre hjelpemidler som kan brukes av personer med kognitiv svikt. For eksempel medisineringsalarm (varsler hvis en glemmer å ta den daglige medisinen), vannalarm (varsler om vannlekkasje), temperaturalarm (for varmt/kaldt rom), komfyralarm (glemt å slå av kokeplaten), brannalarm, døråpningsalarm, osv.

Andre alarmer
Mer helserelaterte sensorer kan mer eller mindre automatisk måle blodtrykk, blodsukker, puls, vekt, osv. hjemmefra. Data sendes automatisk fra sensorene, via trygghetsalarmen, over til hjelpetjenesten og legges rett inn i pasientjournalen.

Dette er teknologi som gjør det mulig å bo hjemme – enten en er et eldre menneske eller har en kronisk lidelse.