Sånn jobber jeg: Frank Duffy, DEGW, London

Frank Duffy er arkitekt og grunnlegger av firmaet DEGW, med hovedkontor i London. Med tilstedeværelse i store deler av verden, blant annet Beijing, Melbourne, Madrid og New York jobber flere hundre medarbeidere med å hjelpe klienter å utnytte fysiske kontorer og teknologi på en optimal måte. DEGW ble etablert i 1973 og har jobbet med kunder som BBC, Microsoft, Eli Lilly, Accenture, British Airways og Deutsche Bank. Duffy er 71 år gammel.

På kontoret i London finner Frank Duffy seg en plass i landskapet, sammen med sine medarbeidere.

“En typisk dag på kontoret er egentlig ikke tilbrakt på kontoret i det hele tatt, men ute hos en kunde et eller annet sted i verden. Jeg jobber mye på prosjekter i for eksempel New York og Sydney, og en typisk dag vil da være befaringer eller møter.”

“I tillegg til disse kunderelaterte oppgavene, sitter jeg av og til i en eller annen komité eller
underviser. Og så er det hele den sosiale biten av jobben min: lunsjer, middager, arrangementer, hele tiden i samtale med andre enten her i London eller der jeg måtte være. Når jeg tenker meg om er jeg egentlig en typisk nettverker og trives veldig godt i andres selskap. Og når jeg først finner meg en plass her på kontoret i London for å jobbe, liker jeg aller best at folk avbryter meg.

“Sammenhengende tenketid er minst like viktig som tid med kunder, og 1/3 av uken går med til å
tenke eller skriver notater, artikler eller paper’s. For å få til det, bli jeg vanligvis hjemme i leiligheten i Barbican, her i London, eller reiser opp til Suffolk, der vi vi har et hus. Der er det mulig både å koble av og koble fra, samtidig som jeg er oppdatert og i kontakt med andre kontinuerlig via e-post og telefon. Og selv om jeg har satt meg langt unna kontoret, er dagen preget av en evig strøm av avbrytelser, telefoner og henvendelser på epost – slik det er for de fleste av oss.”

“For å holde oversikt, bruker jeg gode gammeldagse lister. Jeg har forsøkt å ha alt på laptop’en, som jo totalt har revolusjonert måten jeg og andre jobber på, men ender alltid opp med godt papir og en penn jeg liker i en solid notatbok. Det samme gjelder kalender; jeg har en elektronisk som
administreres av en sekretær som jeg deler med 12 andre, men det er denne papirkalenderen jeg stoler på. Folk spiser opp tiden din uten at du vet det, og med denne har jeg mer kontroll.”

“Jeg blir selvfølgelig sliten, men er ikke spesielt stresset. Kanskje det kommer av at jeg er veldig god på utsettelser. Tilsynelatende er disse utsettelsene, også kalt prokrastinering, lite effektiv tid, men for meg er det rett og slett en måte å unngå stress på. Og jeg jobber jo, selv om jeg ikke gjør noe – eller det jeg hadde tenkt å gjøre. Et par målløse timer er en god forberedelse til en konkret oppgave.”

Fortsatt er det lister, penn og papir som holder hverdagen sammen.