Nei, jeg vil ikke vite det!

Det er ikke grenser for hva jeg får vite av saker og ting jeg slett ikke vil vite. Jeg kan ikke forstå at det er smart at jeg skal vite alle disse tingene. Likevel skal alle og enhver, til og med personer jeg ikke aner hvem er, dytte informasjon i min retning som jeg trolig helst ikke bør kjenne til.

Jeg skulle egentlig kalle denne blogposten «Hjelp jeg har vært på reise», men det slo meg at temaet slett ikke bare gjelder på reise. Hver dag blir jeg utsatt for informasjon jeg slett ikke skal ha, og aller helst ikke vil ha.

Innsjekking
Forleden, på Gardermoen fikk jeg i innsjekkingen vite hva en norsk virksomhet har planer om i ukene og månedene fremover. En voksen mann sto og snakket i telefon og var tydeligvis helt sikker på at siden (nesten) bare han kunne høre hva vedkommende i andre enden snakket om, så kunne ingen andre høre hva han selv sa. Det kunne blitt et bra oppslag i tabloidene om jeg hadde vært journalist.

Gardermoen
Samme dag, på vei tilbake til Gardermoen ble jeg sittende skrått bak en dame som sikkert hadde vært på et viktig møte for sin arbeidsgiver. Hun ville bruke tiden på flyet fornuftig, satte i gang laptopen og Powerpoint og skrev møtereferat, oppsummeringer og tiltakslister, det hele lett leselig fra setet skrått bak til venstre. Innholdet i hennes Powerpoint ville nok passet bra i Finansavisen eller Dagens Næringsliv, ja dersom jeg hadde vært journalist altså.

Eksemplene er mange og de blir stadig fler; jeg blir pådyttet informasjon fra personer jeg overhodet ikke kjenner eller har noen relasjon til i mitt arbeid. Disse menneskene deler villig vekk og helt ubevisst informasjon som tilhører sin arbeidsgiver, oppdragsgiver og kunde.

Jeg går ikke rundt og tror at alle de som på denne måten lekker informasjon som burde beskyttes gjør det bevisst, men jeg er helt sikker på at de som gjør det ikke tenker over sin omgang med informasjon. Hadde de tenkt så er jeg sikker på at de ikke hadde snakket om kontraktforhandlinger i kinokøen eller omorganiseringer mens de handler mat.

Tenk-trykk-tal
Til dere alle: Begrepet «Tenk-trykk-tal» er fortsatt gyldig og kan omformuleres til «Tenk over hva du sier og gjør hvor, når og sammen med hvem.»

Til damen med laptop og møtereferat på flysetet skrått foran meg: Få arbeidsgiveren din til å kjøpe innsynsvern til deg, da ser ikke vi som sitter rundt deg hva du skriver og leser.